- Ja, svarte Dylan. - Jeg er faktisk godt i gang med et manus som vil bli utgitt i bokform.

- Er det en form for memoarer?

- Ja, det er det. Det er snakk om en serie artikler, som skal utgis som ei bok. Det er alt jeg kan si.

- Kommer den snart?

- Ja.

Skriver hjemme
- Har det faktum at du skriver memoarer noen innflytelse på sangene du synger på scenen?

- Det er interessant at du sier det. For en del av kapitlene bruker visse sanger som utgangspunkt. Jeg synes det er en bra måte å komme inn i fortida på. Det vekker en del minner.

- Skriver du mens du er på turné?

- En del av ideene utvikler seg mens jeg er på veien. Men jeg skriver når jeg kommer hjem.

- Hvorfor følte du at dette var rett tid til å skrive dine memoarer?

- For meg har det vært snakk om å finne den rette måten å komme inn i stoffet på. Jeg har ikke villet lage en slags selvbetjeningsversjon av historien om min spesielle fortid. Stoffet kommer ikke ut på den måten. Jeg ser historien fra vinkler som det ikke har falt meg inn å bruke tidligere. Mange av de tingene som skjer med oss, opplever vi uten å ha noe spesielt formål med dem. Vi går herfra og dit, men vet ikke hvorfor. Hvorfor skjedde dette , men ikke dette? Kunne dette ha skjedd, hvis ikke dette hadde skjedde først? Ting som føltes vondt da det skjedde, kan ha ført til noe som var fordelaktig i det lange løp.

«Tarantula»
- Er det vanskelig å gå inn i fortida?

- Jeg er interessert i skrivingen, men jeg strever ikke med stoffet. Det kommer slik det kommer, men med forskjellig utgangspunkt. Boka er skrevet fra en rekke forskjellige vinkler. Jeg kan skrive slik jeg gjør, fordi jeg er en berømt person. Mye av det jeg skriver om, kjenner folk til uansett. Jeg kan ta ting for gitt. Med en person som meg er denne prosessen effektiv.

- Skriver du skjønnlitteratur?

- Nei, jeg skriver ikke fiction.

- Så du skal ikke følge opp diktboka «Tarantula», fra 1966?

- Den boka er en historie for seg. Ting løp litt løpsk på den tida. Jeg hadde aldri til hensikt å skrive ei bok. Skrev ikke Leonard (Cohen, red.anm.) ei bok? Jeg hadde en manager (Albert Grossman red.anm.), og noen spurte ham: «Han skriver alle disse sangene. Hva mer skriver han?» Han svarte sannsynligvis: «Hva trenger du?» «Skriver han bøker?» Og han svarer: «Selvsagt gjør han det.» «Vi vil gjerne trykke en av dem.» Jeg tror det foregikk omtrent slik. Manageren min arrangerte alt, og så var det opp til meg å skrive boka. Det var ikke noe jeg gikk bevisst inn for å gjøre. Men han gjorde slikt fra tid til annen. Han sendte meg til et tv-show der jeg skulle være skuespiller. Jeg hadde ikke peiling. Jeg trodde jeg skulle synge. Men alt dette hendte...i forrige århundre. Svært lenge siden, sier Bob Dylan.