DYPDYKK: Omslaget på «Nevermind» var med et spebarn under vann.

MULTIMILLION: Kurt Cobain, Dave Grohl og Krist Novoselic poserer med salgsbevisene for «Nevermind».
Foto: SCANPIX/CAMERA PRESS DIGITAL/SOREN RUD

LOVE: Kurt Cobain sammen med kona Courtney Love og dattera Frances Bean.
Foto: SCANPIX/RETNA

SELVMORD: I april 1994 tok Kurt Cobain sitt eget liv.
Foto: SCANPIX/AP

Ti år har gått siden Nirvana globaliserte grønsjen med 13 poplåter forkledd som punkrock. «Nevermind» sendte gitarist og vokalist Kurt Cobain, bassist Krist Novoselic og trommis Dave Grohl fra undergrunnen opp i den multi-millionselgende sfæren. Trioen trådde hardt og forvrengt - men alltid melodisk - og forandret det populærmusikalske landskap på begynnelsen av 90-tallet.

«Nevermind» angriper med «Smells Like Teen Spirit» og avslutter rolig med Kurt Cobain syngende «Something In The Way», liggende på en sofa i studio. Så er det stille lenge før «Endless Nameless» velter ut av høyttalerene. Nirvana var like inspirert av Beatles og Bay City Rollers som Pixies, Sonic Youth og Black Flag.

- Låtene fenget umiddelbart. Det var pop forkledd som punk, sier «Nevermind»-produsent Butch Vig til Total Guitar.

Her ligger kanskje Nirvanas hemmelighet, og bandets arvegods til dagens og framtidens rockere. I 1991 var rocken som felleskap borte. God rock'n'roll fantes selvfølgelig, men du måtte lete den fram album for album. Men Nirvana spesielt, og grønsjen generelt, skapte påny en følelse av et rock'n'roll-fellesskap. Med like deler heavy og punk, kombinert med tekster om livet på den sosiale sidelinjen, plugget Cobain & co rett inn i en generasjon ungdommer lei av 80-talls tungrock. De lykkes å gjøre popkulterelle motsetninger gjeldende. Pop var punk og punk var pop, støy var vakkert og melodiøst og angst skulle feires. Undergrunnen reiste seg og erobret massene.

I studio

Nirvana slik de fleste kjenner bandet, startet da trommis Chad Channing ble erstattet med Scream-trommis Dave Grohl. Endelig, etter fem trommeslagere, hadde Cobain funnet en som passet.

- Jeg har funnet den beste trommisen i verden, sa han til produsenten Vig.

Den nye trioen konsentrerte seg nå om det Grohl kaller «Ekstrem dynamikk»: Kombinasjonen av rolige vers og høylytte refreng slik vi kjenner det fra blant annet «Smells Like Teen Spirit».

Ideen var ikke ny, noe bandet gjerne innrømmet. Cobain sjøl dro fram Pixies' «Surfer Rosa» som et eksempel. Et annet er Meat Puppets.

- Det var gøy. Først rolige vers for så å slå deg inn i svære og forvrengte refreng. Det er vel en billig måte å få et refreng til å høres større enn det egentlig er, sier Grohl til Total Guitar.

Mens bandet øvet inn den nye sounden, begynte de å se seg om etter et nytt og større plateselskap. Valget falt til slutt på Geffen Records, selskapet som blant annet hadde Sonic Youth i stallen. Pengene rullet inn.

- Det var utrolig. Jeg gikk fra ingen penger til å ha nok for resten av livet. Jeg husker første gang jeg fikk en 1000 dollar-sjekk. Jeg gikk rett ut og kjøpte Nintendo, som jeg alltid hadde ønsket meg når jeg var liten, forteller Grohl til Rolling Stone.

Mai og juni var studiotid sammen med produsent Vig. De ferdige låtene gikk i miksen til Andy Wallace, som hadde stor kredibilitet etter å ha jobbet med Slayers klassiker «Seasons In The Abyss».

- Tida i studio gikk ganske bra, og det var stort å jobbe med Kurt fordi han var så intens. Men han hadde også en del humørsvingninger. Han var en blid en time, den neste satt han og sturet i et hjørne. Men alt i alt tror jeg bandet hadde det fint, mimrer Vig overfor Total Guitar.

I august 1991 slapp de singelen «Smells Like Teen Spirit». 13. september kom «Nevermind», og forandret markedsreglene innen rock'n'roll over natten: Michael Jackson var ut, Nirvana var inne. De var stjerner.

Minnestund

Snaue tre år seinere tok Kurt Cobain sitt eget liv. Han ble aldri fortrolig med kjempesuksessen etter «Nevermind», og prøvde å distansere seg fra albumet. Han var fornøyd med låtene, men produksjonen var for glatt. Den gikk imot hans punkestetikk.

- For noen år siden hadde jeg hatet bandet vårt, var en av kommentarene til Cobain på denne tida.

Cobains grunner for å ta sitt eget liv, tok han med seg. Det er nok naivt å tro at det skyldtes berømmelsen alene. Men Cobains død ligger uansett over arven etter bandet. Et ti-års jubileum over gjennombruddsalbumet blir også en minnestund.

- Jeg tenker av og til på hva «Nevermind» gjorde med ham. Uten suksessen hadde han kanskje levd i dag. Han var dårlig til tider, men i studio så jeg at musikken var en utvei for ham. Uten den hadde han kanskje aldri levd så lenge som han gjorde, sier Vig til Rolling Stone.