LANGS AKERSELVA: - Romanen min har fellestrekk med Edvard Hoems «Kjærleikens ferjereiser», men mens han skrev om abort, tar jeg opp retten til å få barn, noe som mange forholder seg til i dag, sier Brit Bildøen, her fotografert på ei av bokas mange bruer, vakre Aamodt bru over Akerselva.
Foto: TOM MARTINSEN

- Blir kvinnene i dine romaner så rotløse fordi de vil ha alt, at de må betale med ensomheten?

- Jeg har ikke tenkt på det sjøl, men det er nok en riktig tolkning, en fellesnevner både for Mona i årets roman og Ida i «Tvillingfeber» fra 1998. Mens Ida er utopist, viker Mona unna. Hun tror hun kan legge det hun vil bak seg. Hun forstår ikke at hun må ta med seg alt, sier forfatteren Brit Bildøen (39) som får svært gode kritikker for høstens «Landfast lykke», der bruer og bruhistorie spiller en sentral rolle.

Gode kritikker fikk hun også delvis for «Tvillingfeber», som ble nominert til Brageprisen. Men forfatterens glede over det fikk et stygt sår da avisene kritiserte at hun ble nominert på bekostning av Linn Ullmann og Erik Fosnes Hansen.

Ubehagelig
- Årets gode kritikker må bøte godt på den vonde opplevelsen?

- Etter den omgangen har jeg hatt god lyst på jevnt gode kritikker. Det var ubehagelig å oppleve kritikken over nominasjonen, sier Bildøen, som i den siste boka si har vendt tilbake til sin barndoms øylandskap på Nordvestlandet.

Hovedpersonen stikker i siste liten av fra et prøverørsprosjekt, etter mange års sorg over at det er mensen som kommer i stedet for graviditet. Hun reiser også fra ektemannen, samtidig som hun vil bli kvitt tankene på elskeren hun har holdt seg med. Han, derimot, er ikke kommet over henne.

I bokas innledning skriver han et brev til henne, der han blant annet sier at «selv i det mest fullkomne kjærlighetsforhold elsker den ene mindre høyt enn den andre - aldri like høyt».

- Blir det et paradoks for deg i dag som lykkelig nygift?

- Må vel medgi det, fordi jeg selv nå tror på kjærligheten. Jeg er vel ikke lenger villig til å inngå kompromisser selv om jeg har hatt slik erfaring i tidligere kjærlighet. Kanskje jeg heretter skal skrive bare harmoniske romaner om lykkelig kjærlighet.

Romanprosessen
- Du debuterte som lyriker for ti år siden. Blir det dikt neste gang?

- Jeg er blitt så glad i selve romanprosessen, selv om det er hardt både å begynne og slutte. Jeg liker å leve med menneskene.

- Bruer blir viktige i boka di? Hvorfor ble det slik?

- Jeg hørte et interessant foredrag om de store brukatastrofer de siste 200 år. Det handlet om holdfasthet som er ingeniørkunst. Fordi brubygging inneholder så mange poetiske ord; strekk, stag, bue, likevekt, appellerte det til poeten i meg. Fikk lyst til å skrive bru-dikt. Så ble det roman i stedet om mitt hjemsted, der jeg lar det bygges ei bru til øya mi, forteller hun.

Bruers holdfasthet blir også et tema i menneskelige relasjoner. Derfor blir brua et symbol på det.

Mas elsker, bruingeniøren, filosoferer over hva slags bru Mona er. Ei vakker tømmerbru, men råtten tvers igjennom? Hvilken brutype er du?

- Det er vanskelig å se seg sjøl. Ei flyttbar kanskje, ei bru som kan flyttes til det neste sted.

Les anmeldelsen!