- jrevhjo.jpg - - >Ei bok som flommer over - av obskøniteter, fyll, dop og sex, men framfor alt sylskarpe karakteristikker, intelligens, humor - og en suveren dans med språket.
The Cocka Hola company - Skandinavisk misantropi
- Forfatter: Rasul, Abu (psev.)
- Forlag: Cappelen
ELLEVILT: Tittelen i boka «The Cocka Hola company - Skandinavisk misantropi» henspiller på en pornofilm. Dagbladets anmelder karakteriserer boka som en orkan i ei ellers litt grå tid.
Illustrasjonsfoto: ANDERS AABEL
Impotent misantrop
Like spissformulert er min favoritt, den lille ensomme mulatten Lonyl som lever av carpaccio og energy-drikk, noe den hyperaktive hjernen hans ikke tåler. Han tusjer ned alt han ser, driver lærerne til vanvidd og tilbringer ettermiddagen med å hoppe i en sofa til han stuper av utmattelse. Han bor med sin mørkhudete mor som er pornostjerne og sin hyperaktive drittsekk av en far som lurer på om det ikke går an å sulte gutten litt - for å få ham slapp.
Og det er denne faren, Simpel, som er en slags hovedperson i romanen - den impotente misantropen hater kulturarbeidere, pedagoger, familieliv, likningsmyndigheter, forretningsliv osv. osv.
Han gjennomfører derfor aksjoner mot det «FORPULTE SKANDINAVIA» som går ut på å dope ned en tekstilarbeider og tatovere «fascinasjon» på den feite magen hennes - fordi han er dritlei «fasinasjons-diktaturet».
Metapornografi
Simpels stunts og avslutningsvise «refleksjoner» (som i mine øyne ikke er det beste i boka) gjør at romanen også kan leses som en harselas over det den skildrer: En omdiskutert sjanger - som visse vil kalle spekulativ - dette å meske seg i dritten for så liksom å dobbeltreflektere.
Mye kunne sikkert vært sagt om hva forfatteren «egentlig» mener, men her avstår jeg fordi boka i mine øyne verken egner seg til eller er ment å analyseres som en slags samfunnskritisk «metapornografi».
Boka er hva den er, en sabla godt skrevet roman med et språk som gnistrer (for å bruke et kongelig uttrykk), med et utall obskøniteter og en rekke nyoppfunne ord og uttrykk - ikke alle like forståelige. Her er rytme, fart og en svært elegant lek med tidsperspektivet. Ikke minst har forfatteren en helt særegen evne til å karakterisere typer og billedliggjøre episoder. For denne elleville, skarpsindige, vanvittige og hylende morsomme romanen er som et frisk pust - eller snarere en orkan - i ei tid som kan virke litt grå med sine mange skoleflinke forfatterskoledebutanter.











Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen