- DI_64l26kcg.jpg -->«Øyenstikker» er Marius Holsts første spillefilm på sju år, men når man ser den skulle man tro Holst ikke har gjort annet enn å regissere spillefilm siden «Ti kniver i hjertet» kom i 1994.

5

Øyenstikker

  • Regi: Marius Holst
  • Opphavsland: NO.
UHYGGELIG BRA: Maria Bonnevie og Mikael Persbrandt leverer skuespillerprestasjoner som alene kan få en til å brenne for skandinavisk samarbeid, mener Dagbladets anmelder.

UHYGGELIG BRA: Maria Bonnevie og Mikael Persbrandt leverer skuespillerprestasjoner som alene kan få en til å brenne for skandinavisk samarbeid, mener Dagbladets anmelder.

For dette er film på alvor, konsekvent og kompromissløst gjennomført. «Øyenstikker» har en historie å fortelle, en regissør som kan fortelle den og skuespillerprestasjoner som alene kan få en til å brenne for skandinavisk samarbeid.

Maria og Eddie, spilt av norsk/svenske Maria Bonnevie og danske Kim Bodnia, er et par med mer fortid enn sunt er. Noen har gjort Maria ille, men nå har hun og Eddie funnet sitt paradis på et småbruk.

Lavmælt uhygge
Fortida er bak dem, og de begynner å våge og håpe, leve og elske. Men så kommer Kullmann. I svenske Mikael Persbrandts kropp og ansikt er Kullmann mer truende enn det meste vi har møtt før. Han er en lavmælt uhygge som siger inn over Maria og Eddies liv, over småbruket. Han er sjarmerende. Han er farlig. Kullmann er en gammel kamerat av Eddie, han kan ikke bare kastes ut.

Mellom Bodnias Eddie og Persbrandts Kullmann spilles det så det gnistrer. Bonnevies Maria er vagere, mer hemmelighetsfull, men det er også kvinnerollen hun spiller.

Denne filmen unngår all overtydelighet dusinthrillerne lider under. Her blir det vår oppgave å sitte framoverlent på stolene og prøve å skjønne akkurat hva som skjer, hva man kan stole på. Marius Holsts store prestasjon er at dette blir tydelig, at understrømmene i historien nesten kan føles som fysisk ubehag.

Ambjørnsen-novelle
Filmen har ikke et gram publikumsfrieri, den skyr spenningskonvensjonene. Holst tør å stole på sine egne grep, på filmens egen energi. Bildene kan være vakre, men aldri jålete - muligens med unntak av mengden bruk av håndholdt kamera. Er du på bøgelende, sitter denne filmen i deg som en uro. Livet er faen ikke enkelt.

Nicolai Frobenius har skrevet manuset etter Ingvar Ambjørnsens novelle «Natt til mørk morgen», og både manus og film har fanget Ambjørnsens mørke univers - og gitt det filmatisk nerve.

Og skulle noen tvile på at dette er en gjennomført vellykket norsk film: Til og med lyden er god.

Se anmeldelsene av helgas premierefilmer.

 

Les også