Kostelig
Vi opplever historien via Petter Horttens tilbakeblikk som gammel, lærd mann. Slik ser vi ikke bare kontrasten mellom bondegutten Petter og hans mester, men får også innblikk i rasjonalismen, datidas standstenkning og den gryende historiske kildekritikken slik den utvikler seg første del av 1700-tallet. Alt vakkert vevet inn i intrigen i det levende godssamfunnet, slik det må ha artet seg, med idioter, kloke koner og forfyllede bønder. Vi får servert kostelige scener som når Petter får store problemer med det rare spiseredskapet gaffelen, symbolet på sivilisasjonsprosessen framfor noe, samtidig som han forskrekkes av de fines oppførsel når måltidet skrider fram. Skjeve parykker, glad promping og oppkast i krokene.

Oppstramming
«Den tredje sannhet» er et overflødighetshorn av kunnskap og fortellerglede. Aust har likevel problemer med å holde trådene samlet gjennom de 539 sidene.

Selv om leseren som en ekstra bonus får se oldingen Petter i møte med fortida, virker de siste 100 sidene litt uttværende. Spenningen holdes ikke oppe. For eksempel blir sannhetsmotivet som tittelen antyder skal være en rød tråd, ikke helt godt gjennomført. Jeg er heller ikke fornøyd med kjærlighetshistoriene Aust denne gangen varter opp med. De blir utenpåklistret, lite overbevisende i fortellingen.

Kort sagt, boka kunne nok med fordel vært strammet opp, og den sprudlende forfatteren holdt litt ørene. En oppgave forlaget kan ta mer alvorlig neste gang?