I PARIS: Matias Faldbakken (Abo Rasul) bor for tida i Paris, hvor han jobber med sitt misantropiske prosjekt. Da faren, Knut Faldbakken, debuterte, hadde han et Brecht-sitat i sin bok: «Sannelig, jeg lever i mørke tider! (...)» Lite har endret seg i verden: I sønnen Matias Faldbakkens debutroman hevder hovedpersonen at vi «er i HÆLVETET».
Foto: NIKOLAI JAKOBSEN

- Det sies at porno har blitt stuereint, men det hviler fremdeles en uggenhet ved det. Man ser ikke porno med familien og man lar ikke pornoblader ligge på stuebordet. Det er få ting igjen som har denne uggenheten ved seg, forklarer Faldbakken.

På toppen av Pompidou-senteret spiser vi lunsj, med utsikt over det Faldbakken kaller kitschhovedstaden.

Faldbakken er utdannet billedkunstner og har mottatt stipend som dekker bolig og atelier her et år. Han har lenge holdt på med et prosjekt med eksperimenter over begrepet misantropi. Prosjektet er spredt, han uttrykker seg ved installasjoner, foto, video og nå sist - en roman.

- Jeg ville ikke provosere, men tematisere det å provosere. Hele provokasjonsprosjektet, som jo har en lang tradisjon fra Dada og andre, har gått i oppløsning.

Nå er det nesten blitt umulig å skape furore. Noe mottagelsen av min bok paradoksalt nok også viser. Noen kritikere har rett og slett lest den som ren underholdning.

Faldbakken prøver å fange et salatblad som blåser av tallerkenen. Det er meldt storm.

Aggressiv
Simpel, en av hovedpersonene i romanen, bedriver det han kaller motstandsarbeid og en slags anvendt misantropologisk teori. Simpel synes det er for mange kulturarbeidere og designhoder, noe som vil føre til formalistidéer og -holdninger.

- Simpel er en inkarnasjon av ren aggressivitet. Bildekunstprosjektet mitt kan minne litt om hans misantropiske prosjekt. Jeg vil nyansere og posisjonere for meg selv. Der blir språket viktig. Kommunikasjonen. Få forstår hva man kommuniserer innen billedkunst. Folk liker å ha bilder på veggen, men det er jo ikke det kunsten dreier seg om.

Ordlek
I romanen leker Faldbakken med begreper som DESIREVOLUSJON og fasciNATION.

- Det blir litt ordspillaktig. Jeg kommer på ord og begreper og setter dem inn i en sammenheng. Det blir en slags barnslig dekonstruksjon. Titlene på pornofilmene i romanen består egentlig av banale sayings som ikke har noe med porr å gjøre. Jeg lager karikaturer av ord. Jeg fremfører en kritikk, men det ligger en type slapstick bak dem. I utgangspunktet var jeg litt redd noen bare ville ta alt for plattheter, sier Faldbakken.

Helvete
Simpel mener at vi lever i helvetet og at det ikke finnes et alternativ. Vanligvis forholder vi oss til det onde og det gode. I denne romanen er det bare det onde, det onde og det onde. Faldbakken smiler uskyldig, ler litt og nikker med hodet.

- Noe av helvetet er å ikke ha noe alternativ, eller å innse at et alternativ ikke kommer til å forandre noe. Ved romanen legger jeg fram et forslag om at: sånn kan det sees. Vår ambivalens i dag er at vi ikke kan ta side.

Faldbakken mener frustrasjonene etter terrorangrepet mot World Trade Center viser denne ambivalensen.

- Hva gjør for eksempel alle som vil kapitalismen til livs nå? Hvor hard må aksjonismen være? I romanen har kulturarbeid gått over til å bli terror, i fortvilelse over at kulturarbeid ikke virker. Den usikkerheten verden sitter og kjenner på nå, er noe av det jeg ville tematisere i boka, sier Faldbakken.