- amrlieny1sak.jpg -->Amélie er i sannhet et fabelaktig bekjentskap. Så enkelt er det.

6

Amélie fra Montmartre

  • Regi: Jean-Pierre Jeunet
  • Opphavsland: Frankrike
 TIL Å ELSKE: Amélie (Audrey Tautou) lever et fantastisk liv midt i en grå hverdag i Jean-Pierre Jeunets kreative komedie med dobbeltbunn - en film stuvende full av morsomme detaljer, en rekke menneskeskjebner og mange tråder - alt lekkert sydd sammen.

TIL Å ELSKE: Amélie (Audrey Tautou) lever et fantastisk liv midt i en grå hverdag i Jean-Pierre Jeunets kreative komedie med dobbeltbunn - en film stuvende full av morsomme detaljer, en rekke menneskeskjebner og mange tråder - alt lekkert sydd sammen.

Jean-Pierre Jeunets film er fabulerende, fantastisk og finurlig, et eventyr henlagt til virkeligheten og en hverdagens magiske fabel - sprutende kreativt og lekkert visuelt formidlet.

Amélie (Audrey Tautou), som vi følger fra en vittig fortalt unnfangelse, vokser opp i et følelseskaldt hjem i den tro at hun har hjertefeil. Men hjertet hennes banker bare ekstra fort hver gang en distansert far drister seg til å ta på henne.

Hun er uvant med menneskelig kontakt og holdes isolert helt til hun flytter hjemmefra og tar seg jobb på kafé. Også i voksenlivet blir hun en som observerer andre, sine medmenneskers barmhjertige samaritan. Til slutt må hun hjelpe seg selv. Og den saken er selvsagt langt verre.

Komikk med alvor
Om dette høres trist ut, så er det jo det, men slett ikke, likevel. Jeunets film er virkelig dobbeltbunnet, full av komikk i tristessen, et pussig studium av et mangfoldig persongalleri strevende rundt i hverdagen - samtlige objekter for den fantasirike Amélies eventyrlige måter å hjelpe dem på. Hun trekker bl.a. sin far ut av ensomheten ved å få sendt ham bilder av en hagegnom fotografert forskjellige steder i verden inntil det går opp for ham at han må ut i livet. Så ser hun sin utkårne (Mathieu Kassovitz) og vet det umiddelbart, men gjør han?

Leken fabel
Jeunet forteller lekent og uten effekter, selv om døde ting plutselig får liv, han driver sin fabel fram i høyt oppdrevet tempo og skifter betimelig til rolige sekvenser, han putter inn små dokumentarklipp og veksler mellom mørke fargestemninger og gnistrende lyse. Formen er som smidd til hans magisk-realistiske utforsking av hver enkelts gjenkjennelige drømmer. Og følg endelig med på et vell av gjennomtenkte, muntre detaljer.

Som Amélie er Audrey Tautou et nydelig, nytt bekjentskap med sitt uttrykk av naiv uskyld og klok oppriktighet. Hun har følge av et utmerket lag. Sammen treffer de solar plexus og alle andre organer.

Ikke minst er «Den fabelaktige Amélie fra Montmartre» gjennomsyret av empati. Vi kan ikke forlange stort mer.

 

Les også