- DI_65r26k6l.jpg -->«Apokalypse nå!» (1979) var og er en svimlende opplevelse. «Apokalypse nå! Redux» overvelder enda mer.

6

Apokalypse nå! Redux

  • Regi: Francis Ford Coppola
  • Opphavsland: AM.
INN I KRIGSGALSKAPEN: «Apokalypse nå! Redux» gir et enda sterkere inntrykk av Vietnamkrigens redsler enn originalen fra 1979.

INN I KRIGSGALSKAPEN: «Apokalypse nå! Redux» gir et enda sterkere inntrykk av Vietnamkrigens redsler enn originalen fra 1979.

22 år etter og 53 minutter lenger framstår Francis Ford Coppolas mesterverk som den fullendte vanviddsbeskrivelse, en 3 timer og 16 minutters reise inn i den galskapen Vietnamkrigen var, et traume USA langt fra er kvitt. Ettersom nye kriger nå utkjempes på andre fronter, blir Coppolas besettende studie i moral, hykleri og ikke minst løgn, som nok en omdreining av en ond sirkel - slik han selv brukte Joseph Conrads roman «Mørkets hjerte» om redslene i belgisk Kongo som utgangspunkt for sin apokalypse: åpenbaring.

Dommedag fra start
Ordet «redux» stammer fra latin og betyr «kommer tilbake/brakt tilbake», og regissøren returnerer med en hittil usett sekvens, samt utvidelser som forsterker og tydeliggjør inntrykket av krigens iboende absurditeter. Ingenting i originalversjonen er borte. Åpningsscenen er fortsatt genial, for raskere kan du ikke etablere dommedagsstemningen; tonene av The Doors' «The End» dundrer over bildet av Martin Sheens kaptein Willard, der han fordrukken ligger på en seng i Saigon og venter på sitt neste oppdrag - å lede en topphemmelig ekspedisjon gjennom krigsområdene over grensa til Kambodsja for å finne oberst Kurtz (Marlon Brando). Willard, ser vi umiddelbart, er for lengst tapt til krigen og i strid med sin menneskelighet. Med Kurtz er det enda verre. Han var en feiret militær. Nå har han mistet kontroll og forstand, tatt våpen og lov i sine egne hender og må tilintetgjøres.

Dristig og sterkt
Å vente til svært langt ute i filmen med å introdusere en hovedperson som Kurtz er dristig og en sjeldenhet, men virkningen av denne ruvende, sinnssyke skikkelsen blir desto sterkere.

Og før det kommer så langt har vi for eksempel møtt Robert Duvals kampglade oberstløytnant Kilgore med sin opprømte replikk: «Jeg elsker lukten av napalm om morgenen.» Coppola skildrer en akselerende galskap. Samtlige mister kontakt med seg selv, henvist til å omklamre den offisielle løgnen om rettferdigheten av krigen. Når Kurtz i en ny scene henger over Willard og leser et utdrag fra en reportasje i Time Magazine, oppsummerer da også Willard at det er løgnen obersten har brutt ut av.

Film på liv og død
Av åtte tillegg til originalen er to de viktigste. En helt ny sekvens lar Willards tropp støte på en fransk plantasjefamilie, levninger etter landets nederlag i Vietnam, en levendegjøring av en pågående håpløshet og en drømmeaktig parallell til det påfølgende møte med Brandos Kurtz - de har på hver sin måte forlatt denne verden. Innslaget med flybårne Playboy-jenter som skal more amerikanske soldater er kraftig utvidet og blir stående som en sylklar anskueliggjøring av tingliggjøring avkvinner, generell fortvilelse og hykleri.

Filmatisk er Coppolas film fortsatt enestående, så autentisk utseende som det vel går an å få det. Landsbyer settes i brann, napalmen henger tungt over bakken, helikoptre med påskriften «Death from above» letter og lander i besnærende panoramaer formidlet av en strålende fotograf.

Det er film på liv og død fra før datamaskinenes tidsalder, uten et falskt bilde. Vi er i krigen og på avstand fra den - alt til å få både skrekk og forstand av.

I ettertid vet vi at selve innspillingen heller ikke var så lite av en krig, full av turbulenser og ulykker. På instruks fra regissøren var Martin Sheen full under enkelte opptak. «Apokalypse nå! Redux» fortoner seg som et samlet setts helhjertede stup inn i møkka de vil vi skal se.

Gjør det nå endelig. Og vent ikke på videoen. Dette er en åpenbaring for det helt store lerret.

 

Les også