Morsomme smaksprøver
Jeg må tilstå at jeg lo høyt og hjertelig flere ganger. Alt er kanskje ikke like morsomt, og humoren er ikke alltid av det mest subtile slaget. Men så er jeg da også en enkel sjel.

Noen smaksprøver torde være på sin plass. «Et samfunn (...) preget av brå død og korte setninger» (om sagatidas Island). «Renslighet stod ikke høyt i kurs. Det å vaske seg på hendene etter at man hadde vært på toalettet, var et fremmedord. Selv toalett var et fremmedord, innlånt fra fransk» (om årsakene til svartedauden). «Det er ikke fritt for at man spør seg hvorfor en så begavet dikter syntes at han måtte ta seg et så ufint pseudonym (...). Presten på Alstadhaug var villig til å få sitt navn assosiert med avføring for at bøkene hans skulle bli lest. Vi skal ikke felle noen moralsk dom over ham, bare slå fast at det fungerte» (om Petter Dass). «Bjørnsons mest kjente og samtidig vanskeligste verk er naturligvis teksten til nasjonalsangen, {lsquo}Ja vi elsker'. Nordmenn har snart hatt 200 år til å lære seg teksten, men kan fortsatt ikke mer enn første vers.» «Romanen er en vekker for dem som tror at det går an å hoppe over måltider uten at det får konsekvenser» (om Hamsuns «Sult»).

Attåtlesning

Fra nyere tid sakser vi følgende: «Mange tror at modernistisk lyrikk er vanskelig å tolke, men det er den ikke. Den handler alltid om menneskelig ensomhet og fremmedgjøring.» «Inspirert av boka har titusener av unge nordmenn jugd på seg psykiske problemer som unnskyldning for å oppføre seg som unger» (om «Naiv. Super.»). «Fagbokforfatterne Thomas Hylland Eriksen og Trond Berg Eriksen (ikke brødre) skriver begge flere fagbøker i året om tid, kulturell forflatning og behovet for å fordype seg eller rett og slett slappe av.» «Tjønneland etterlyser en ny kulturradikalisme. Han blir trolig skuffet. Når hele Norge kan se unge mennesker onanere i dusjen på tv, er det vanskelig å få forfattere til å kjempe for retten til å bade nakne på Tjøme.»

Litteraturhistorie står ikke øverst på skoleelevenes ønskeliste. Kanskje var det en idé å gi dem Nærums bok som attåtlesning? Men å foreslå det ville vel være en formastelig tanke og skaffe meg hele lærerstanden på nakken? I alle fall alvorsmennene og alvorskvinnene. Jeg synes nå likevel at det ikke er en så dum idé. En god latter forkorter norsktimen!