- DI_66j26klh.jpg -->

3

100 girls

  • Regi: Michael Davis
  • Opphavsland: am.
Få sjangere er mer veltrådde enn amerikanske college-sex-komedier. Men den ros «100 Girls» skal ha, er at den er merkverdig annerledes. Så annerledes er den at den ikke engang fikk kinodistribusjon i USA. Og det er godt gjort for en sexkomedie for ungdom.

Handlingen er komediestreit nok. Filmens unge helt Matthew (Jonathan Tucker) havner under en strømstans fastlåst i en heis med ei jente han i mørket aldri får sett ansiktet på. I heisen utvikler forholdet seg dampende raskt, og Matthew skjønner at han har truffet sin tvillingsjel - for ikke å si kropp - her i verden. Men da han våkner i heisen om morgenen, er lys og strøm tilbake, men jenta borte. Det eneste sporet tvillingsjelen har etterlatt seg, er ei truse.

Det stopper ikke vår helt, som under dekke av jobb som altmuligmann tråler jentefløyen på colleget for å finne ut hvilken av de 100 jentene der som er hans drømmekvinne. I jakten lærer han seg å «forstå kvinner».

Annerledesheten ligger i manus, som nærmest er en pedagogisk tilrettelagt bevissthetsstrøm fra Matthews hode, som lyder som om han har tilbrakt sine første 20 år på et permanent seminar om amerikanske manns- og kvinneroller.

Resultatet er skeivt nok til å bli underlig sjarmerende. Det gir en slags underlig oversikt over rådende liberalpolitisk korrekt kjønnsanalyse i USA anno 1999. Der er kvinner og menn forskjellige (leve individet og den lille forskjellen), men vi kan finne sammen i felles tolerant humanisme, i stedet for mannsgrising eller (filmens grøss og gru) akademisk feminisme.

Det er hjerteskjærende enkelt, men virker oppriktig ment. I sum blir resultatet småmorsomt, skakt, naivt og definitivt annerledes.

 

Les også