På pressekonferanser avfeier Bush og Blair selv de mildeste innvendinger med overbærende smil og sluggerretorikk. Her er det ingen alternativer, ingen tvil, og ingen nåde. Målet helliger midlet, selv om det ikke nås.Mer oppsiktsvekkende, og langt mindre påaktet, er de to krigsherrenes ulike strategivalg i en annen «hellig» krig. Den har vart i tretti år, kostet hundrevis av milliarder kroner, og et ukjent antall menneskeliv. Vi snakker om the war against drugs .
10. MAI I ÅR annonserte George W. Bush en tøffere narkolinje: «Jeg mener den eneste medmenneskelige holdning til narkotikabruk er å nekte å akseptere den moralsk.» Politikken skal settes i ut livet av tre ekstreme eksponenter for lov og orden. Sjefen for Drug Enforcement Administration heter nå Asa Hutchinson, tilhenger av strengere straff, tvunget avhold for narkomane og økt bruk av militærmakt i narkokampen. Direktør for Office of National Drug Control Policy blir trolig John Walters, en mann som ikke ser forskjell på marihuana og heroin, mener legehjelp er en altfor «sympatisk» behandling av narkomane og ønsker all håndhevelse av narkolovene lagt under militær ledelse. John Ashcroft, som i 1999 foreslo inntil ti års fengsel for spredning av informasjon om narkotika på Internett, erklærte i sitt første intervju som justisminister: «Jeg ønsker å trappe opp krigen mot narkotika. Jeg vil fornye den. Jeg vil forfriske den, relansere den, om du vil.»
KRIGSRETORIKKEN ble først brukt av president Nixon om heroin. Reagan gikk til korstog mot alle stoffer, og innførte obligatorisk narkotest av føderalt ansatte. Under Bill «I didn't inhale» Clinton satte USA rekord i antall narkoarrestasjoner, mens Hutchinson (en av de fremste inkvisitorene i Lewinsky-saken), kalte ham «soft on drugs». Hvor hard er det mulig å være? Amerikansk politi arresterer årlig 1,6 millioner narkomistenkte, og nesten en halv million soner narkodommer. Det er like mange som samtlige innsatte i amerikanske fengsler i 1980. Siden da har narkokrigens årlige utgifter steget fra 1,5 milliarder dollar til 19 milliarder - dobbelt så mye som regningen for Golfkrigen.
HVA ER OPPNÅDD? Andelen stoffbrukere er like høyt som i 1975, og langt flere dør av overdoser. Prisene er lavere, tilbudet er større og mer variert. Kokainproduksjonen i Sør-Amerika er doblet de siste åra, tross sjokkerende brutale mottiltak, betalt av USA. Sakkyndige hevder krigen virker mot sin hensikt, og truer ikke bare allmenne borgerrettigheter, men også livene til hundretusener. Tre av fire amerikanere mener narkokrigen er feilslått, velgerne i flere delstater har legalisert marihuana til medisinsk bruk, og delstaten California har med stort flertall innskrenket fengslingen av stoffbrukere. Slikt bare inspirerer haukene på nasjonalt nivå til å intensivere fiaskokrigen på moralsk og ideologisk grunnlag. Personer som bruker narkotika, fortjener straff fordi de har syndet. Narkotika er ikke bare et onde, men representerer Det onde. Derfor må straffen for besittelse av ecstasy tredobles, og har du en «tjall» på rullebladet, blir du nektet studielån og stipend.
23. OKTOBER SKJER så det utenkelige i England. Innenriksminister David Blunkett erklærer at cannabis juridisk bør sorteres på linje med antidepressiver og anabole steroider. Det er ikke snakk om full legalisering (du kan fortsatt arresteres for dyrking og salg), men fra mars neste år kan du trolig røyke hasj på gata i London, uten fare for rettslig påtale. Dette er nødvendig for at ungdom skal ta narkopolitikken seriøst, sier Blunkett, hvis regjering og parti bare for kort tid siden avviste all liberalisering. Påtrykket har kommet fra politi, fengselspersonell, lærere, leger, akademikere og foreldre. Politietaten, som i fjor hadde 100000 hasjsaker på bordet, er inni hampen lei av å bruke tid og penger på meningsløst arbeid, til fortrengsel for alvorlige forbrytelser. Altså har engelskmennene revet sin egen Berlinmur i narkokrigen.
MEANWHILE, BACK IN NORWAY, dør flere enn noensinne av harde stoffer, mens de lettere snart inngår i det vanlige kostholdet blant unge. Politiet gjør rekordbeslag av hasj og piller, lærere og foreldre fortviler. Men hva gjør vi? Fortsetter vår fastlåste og mislykkede narkokrig? Vi kan iallfall ikke dilte etter våre angloamerikanske storebrødre, når Bush og Blair drar hver sin vei. Vil vi gjøre en halv generasjon norske ungdommer til kriminelle, og legge forholdene til rette for selgere som gjerne vil ha avsetning på dyrere stoffer? Eller forsøke å oppnå kontroll gjennom avkriminalisering? Oslo-politiet, som lenge har latt ungdom slippe unna med små brukerdoser, slår nå hardere til, og mener økt aksept må møtes med strengere straffer - stikk i strid med all annen kriminalpolitisk tenkning. Hva sier politikerne? Look to USA?
Blink
Rett pris
Noen som passer
Litt lettere
Pluss
Humor911
Pondus
123 spill
Meninger/Debatt
Foto
Weblogg
i lomma mobil
Været
Sofaligaen
TV-program
Kino
Snakk
Trynefaktor
Test deg selv
Nettmøter
Nettskolen
Torget
