- DI_68326kd0filmsak.jpg -->Den skal være herdet, som ikke lar seg gripe av Nanni Morettis gullvinner fra Cannes i fjor.

5

Sønnens rom

  • Regi: Nanni Moretti
  • Opphavsland: Italia
 FAR OG SØNN:  Nanni Moretti spiller faren som mister en sønn (Giuseppe Sanfelice) i «Sønnens rom», en usminket og usentimental film om en families katastrofe.

FAR OG SØNN: Nanni Moretti spiller faren som mister en sønn (Giuseppe Sanfelice) i «Sønnens rom», en usminket og usentimental film om en families katastrofe.

Å lage film om sorgarbeid er en vanskelig øvelse med innebygd fare for å velte seg i ymse overdrivelser.

Nettopp enkelheten er det store fortrinnet ved «Sønnens rom».

Porten ut
Moretti spiller, som vanlig i sine filmer, selv hovedrollen i dette nyansert framstilte dramaet. Han er psykiater og far i en hyggelig, vellykket akademikerfamilie, prydelig velfungerende inntil sønnen dør i en dykkerulykke. Tapet etterlater de tre gjenlevende med en nesten umulig livsoppgave. Far, mor (Laura Morante) og datter lukker seg for hverandre, sirklende rundt i hvert sitt mørke. En dag kommer et brev fra sønnens sommerkjæreste. Hun vet ikke at han er død, men hun kan bli familiens port ut til verden igjen.

Usentimentalt
Moretti har med en viss berettigelse fått økenavnet «Europas Woody Allen» for sine tidligere samfunns- og egenbetraktninger, best gjennomført i «Kjære dagbok» (1994). Her legger han sine pussigheter og sin smule selvopptatthet langt bort og går modig inn i et komplisert tema. Det gjør Moretti både nøkternt og intimt, med blikk for hver persons særegne situasjon og med troverdig innsikt i sorgens forskjellige faser, dens iboende murer mot å fortsette livet.

Innføringen av kjæresten, den utenforstående, er et lurt grep, for verden presser seg som kjent på. Ved hjelp av denne figuren blir «Sønnens rom» faktisk en film om å bearbeide, om å se streif av lys, der sånt fortoner seg umulig.

Usentimentalt og direkte appellerer Moretti til vår forståelse og når tårekanalene med det samme.

 

Les også