At filmer bygd på Stephen King-historier kan bli for sentimentale, er kanskje uvant. Men «Hjerter i Atlantis» er et eksempel på det.

4

Hjerter i Atlantis

  • Regi: Scott Hicks
  • Opphavsland: USA
Filmen, som bygger på novellen «Nedrige menn i gule jakker», handler om 11 år gamle Bobby (Anton Yelchin) og barndommens siste fantastiske sommer - en gang på begynnelsen av 60-tallet. Stephen King er en mester i å beskrive barndom som ei forgylt og magisk tid, men i hendene til manusforfatter William Goldman og regissør Scott Hicks er denne magien like ofte en sentimental idyllisering.

Men alt er ikke bare idyll. Bobby bor sammen med sin bitre alenemor (Hope Davis), en kvinne så gjerrig og selvopptatt at hun gir sin sønn et gratis lånekort på biblioteket i bursdagspresang for at hun skal ha råd til å kjøpe nye kjoler. Så flytter Ted Brautigan (Anthony Hopkins) inn i leiligheten i andre etasje, og fra da av forandrer Bobbys liv seg.

Ted, en mystisk mann på flukt fra noe ukjent og farlig som mer antydes enn forklares, er også den trygge farsfiguren som Bobby trenger så sårt.

Bobby tilbringer vanligvis fritida sammen med bestevennene Carol (Mika Boorem) og Sully (Will Rothhaar), men nå blir Ted - og det å beskytte Ted mot de truende fiendene - like viktig for ham. Mamma lar til og med Ted sitte barnevakt for Bobby en skjebnesvanger weekend.

Hvem den er skjebnesvanger for, skal ikke avsløres her. Men «Hjerter i Atlantis» er ingen skrekkfilm, spenningen ligger på andre plan.

Skuespillerne kler rollene sine godt: Anton Yelchin lager et fint bilde av en gutt som gjør en del harde erfaringer, Mika Boorem er nydelig som Bobbys første kjæreste, og Hope Davis behersker rollen som den bitre og skuffede moren. Men over alle troner Anthony Hopkins, som gir Ted både verdighet og klokskap i en rolletolkning som er tvers gjennom fullkommen.

 

Les også