- clooney2sak.jpg -->George Clooney slentrer ut av fengselet iført smoking. Han tar seg godt ut. Det gjør «Ocean's Eleven» også.

4

Ocean's eleven

  • Regi: Steven Soderbergh
  • Opphavsland: USA
KULE KATTER: Danny Ocean (George Clooney) og Rusty Ryan (Brad Pitt) er verdens kuleste ranere og har til oppgave å ta seg sjarmerende godt ut i Steven Soderberghs versjon av gamle «Ocean's Eleven».

KULE KATTER: Danny Ocean (George Clooney) og Rusty Ryan (Brad Pitt) er verdens kuleste ranere og har til oppgave å ta seg sjarmerende godt ut i Steven Soderberghs versjon av gamle «Ocean's Eleven».

Allerede i tittelsekvensen er det tydelig at Steven Soderbergh ikke sikter mot annet enn det tøysete tidsfordriv i elegant innpakning i denne nye versjonen av Lewis Milestone-filmen fra 1960. Soderbergh lister opp skuespillere og avslutter med følgende: «And introducing Julia Roberts as Tess.»

Med dette ikon, samt altså Clooney, Brad Pitt, Matt Damon, Andy Garcia og Don Cheadle, har regissøren væpnet seg til tennene med glamour og fasader. Vi er på en slags catwalk. Det er haute couture, glanspapir og Oscarshow-parader i ett.

Samtlige går støtt, med eller uten stiletthæler, for er det noe dette laget kan, er det å oppføre seg presist foran et kamera. Stort mer kreves her ikke av dem.

Tradisjon med vri

Opplegget er riktig tradisjonelt. Clooney er den klassiske gentlemanstyv Danny Ocean - han raner bare de som fortjener det. Planen er å rappe 160 millioner dollar fra tre kasinoer i Las Vegas under tidenes boksekamp. Han har ti andre banditter med seg, uten at vi merker oss andre enn Pitts Rusty, Damon alias Linus, Don Cheadles Basher, Elliot Gould som forsofne Reuben Tishkoff og kasinoeier Terry Benedict alias Garcia. I Dannys plan inngår å vinne tilbake sin ekskone Tess fra ransofferet Benedict.

På sitt beste er Garcia knallgod til å formidle iskulde bak de fløyelsbrune. Andy slår til. Han er herlig ufordragelig. Hva Julia angår er det helt uforståelig at ikke Soderbergh har gitt henne mer rom. Julia skusles bort etter en lekker entré et stykke ut i filmen. Selv det berømte Roberts-smilet er på sparebluss. Like ubegripelig er Cheadle utstyrt med en merkelig engelsk dialekt, hittil ukjent i Vegas.

Dette slags tilskudd til en gammel oppskrift må være unødvendig, særlig siden Soderbergh ikke har laget en kopi av originalfilmen, men har tatt et personlig grep om stoffet. Klare likheter, også, men slutten er ny, flere av figurene og deler av forløpet annerledes enn i 1960.

Eleganse
Kanskje er det ikke så rart at han har valgt akkurat dette prosjektet som et hvileskjær i arbeidet. Originalen ser ganske «kul» ut, den også, alderen tatt i betraktning, og datidas idoler - Frank Sinatra, Dean Martin, Sammy Davis jr. - er også magneter. Feilen er mangel på framdrift og tempo, mens stjernene stort sett ser ut til å fordrive tida. Under sitt fotografnavn Peter Andrews leker Soderbergh fram et sofistikert, lekkert uttrykk i moderne ånd - det og grunnideen kan minne om fjorårets «The Score» - men også han kunne skrudd takten et par hakk opp.

På sett og vis står årets «Ocean's Eleven» i all sin glans og totale uvesentlighet fram som en liten hommage til fortidas filmstjerner av den gamle, elegante skolen - det være seg Sinatra eller en Cary Grant. Dette er et sukkertøy av stilig underholdning og ingenting annet.