- greni34.jpg -->Du trodde kanskje Øystein Greni bare var rockestjerne. Men BigBang-sjefen er også europamester i skating.

I EN LAGERHALL i Spikkestad står en tidligere Europamester i skateboard med sitt brett. Med den karakteristiske 60-tallssveisen gjemt under en blå hjelm er han nesten ikke til å kjenne igjen. «Reggatta de Blanc» med The Police smeller fra to 80-liters høytalere, mens en vegg med malingspann og en drøss campingbiler danner interiørmessig ramme rundt rampen.

Så begynner den tidligere champion. Med innbitt blikk drar han en serie elegante triks: frontside airs, indy airs, backside disasters, grinds, backside ollies, frontside ollies. EM-vinneren fra Antwerpen i 1991 har ikke glemt. Han henger i lufta i en hel liten evighet. Og han får action-sporten som var forbudt i Norge i 12 år til å se vakker ut. Men med ett smeller han i gulvet med begge knærne, mens brettet fykker inn mellom malingspannene.

- Han er litt rusten, men du ser at han har vært jævlig god, sier sjefen for drammensskaterne, Morten Torp (24).

Han skifter til Iron Maiden, «Best Of The Beast».

- For meg var skating aldri gøy, sier Øystein Greni.

Mr. BigBang, skater'n fra Brageveien på St. Hanshaugen som fløy høyt over rampene på to kontinenter.

- Det var en lidenskap. Hver eneste tanke som gikk gjennom hodet mitt handlet om skating. I fem år betydde skating alt for meg.

NOEN TIMER TIDLIGERE skritter vi opp trappa til Grefsen Dagsenter. Under annonseseksjonen for «næringseiendom» fant Øystein Greni lokalet i fjor vår. Siden har han innredet det til å bli Grand Sport Studios, BigBang-hovedkvarter og privat rede. I gangen henger det et poetisk svart-hvitt bilde av Maria Orieta, Grenis kjæreste gjennom nesten et tiår. Han har fortsatt ikke kommet over bruddet i fjor vår, og han synger om henne i låta «Mercedes» på det nye BigBang-albumet «Frontside Rock n'Roll». Plata ble til her på Dagsenteret, etter et år fylt av grubling og dramatiske hendelser for Øystein Greni.

- Jeg har følt meg utbrent. I perioder har jeg ikke klart å skrive nye ting. Jeg har vært for urolig i sinnet. Derfor var det så bra å dra alene til Spania i slutten av november. Jeg leide en liten leilighet i en sydenblokk full av tyske og danske pensjonister. Jeg hadde med meg kassegitaren, diktafonen, en skriveblokk, en samling Thor Ulven-dikt, Paul Austers «Moon Palace» og to utgaver av Nortons Anthology, der det er samlet masse noveller og poesi fra engelsk og amerikansk litteratur. Det er rart, men jeg merket at den følsomheten jeg trenger for å være kreativ kom tilbake. Man må passe på den følsomheten. En telefonsamtale med irriterende innhold kan være nok til at den forsvinner. Men der oppe på leilighetsblokkas tørkeloft, fikk jeg det til. Jeg skrev sangene ferdig, så helheten på plata og bestemte hvordan alt skulle være.

AUGUST 2001: BigBang hadde spilt noen strømløse viser på Bokbadet, men den litteraturinteresserte Greni var ikke opptatt av å snakke om Nick Hornby og Ingvar Ambjørnsen, kveldens stjerner. Han var satt ut av noe som hadde skjedd. Med bare noen ukers mellomrom hadde to av hans gamle venner fra skateboardmiljøet gått bort. Omstendighetene var tragiske. De opprivende dødsfallende skulle komme til å prege hele høsten for Øystein. I denne mentale tilstanden ble «Frontside Rock n'Roll» laget.

- Plutselig samles hele det gamle skatemiljøet i en begravelse. Det blir bare så feil når vi er midt i 20-åra. Plata er min avskjed med de to kompisene som døde, forteller han.

En av kameratene bygde ramper, og hjalp Øystein med å bygge opp studioet. Da han ble funnet død, viste mobilen at Øystein var den siste han hadde forsøkt å få tak i. BigBang-sjefen hørte ikke den telefonen. Han sto på scenen i Sogndal.

Platas tittellåt er Grenis siste hilsen.

- Jeg ser for meg at de forsvinner inn i dødsriket på brettene sine; «hit the spine backside disaster, exit frontside rock n'roll» . Begge to var frontsidere. Det er de beste skaterne. Det er noe man har i blodet.

OGSÅ TO ANDRE LÅTER på plata er tilegnet venner fra skatemiljøet. I åpnings- og singellåta «One Of A Kind» synger Greni følgende tekstlinjer: «In my world you're the brightest star/You build me up/Help me grow and get on/Lift me up where I belong» . Låta er ikke en hyllest til en kjæreste, men til bestekompisen Joachim Trier. Også en tredje låt, «Where The World Comes To An End», handler om en kompis fra skatemiljøet. «A cool little white thing/is in your blood» synger Greni.

- Den handler om en kompis som har slitt med heroin. Hvis du ikke finner noe annet etter skating blir du fylt av et enormt tomrom. Mange gode skatere har tatt selvmord eller havnet utpå etter at de la brettet på hylla. Jeg husker Gator, en fallen amerikansk skate-stjerne. Han voldtok og drepte venninna til eks-dama, før han puttet henne i en surfbag og gravde henne ned.

- Tiltrekker skating seg ekstreme typer?

- Ja, på en måte. Skatere er en egen type mennesker som er tiltrukket av ekstreme situasjoner, og som har et behov for å uttrykke seg på en fysisk måte. Når du lærer å skate skremmer du vettet av deg selv hver dag. Og du slår deg helseløs innimellom. Dette er veldig sunt. Du får en ro av det.

Greni mener Oslo kommune gjør en elendig jobb i forhold til skate-interessert ungdom.

- I Oslo finnes det ikke én innehall for skating. Hvis det er én type gutter som er disponert for gjeng- og pøbbelvirksomhet, så er det skatere.

ØYSTEIN BEGYNTE Å SKATE da han var 13.

- Det skjedde rett etter at jeg hadde sett «Back To The Future». Jeg ble helt blåst bort av skatescenene i den filmen. På rampen bak Frognerparken var det bare større, skumle gutter. Alle var punkere og halvkriminelle. Jeg sleit lenge med mindreverdighetskomplekser fordi jeg var en forsiktig fyr. Jeg var ikke rå nok på rampen, men etterhvert ble jeg god likevel.

- Hvorfor ble du tiltrukket av skating?

- Jeg kjente et sug. Jeg hadde det ikke noe kult på ungdomsskolen. Jeg var på kant med lærerne, hadde ingen venner, og ga faen i det som skjedde. I skateboard-miljøet fant jeg venner og samhold.

Greni ble pælma ut av Fagerborg videregående på grunn av fravær og tull. Men det gjorde ikke noe.

Som 17-åring vant han Europamesterskapet for amatører. Det førte til at han fikk tilbud om å bli proff under verdensmesterskapet i Münster i Tyskland. Sponsoren New Deal sendte han rundt på konkurranser med team-kameratene Ed Templeton, Mike Vallely og Neal Hendrix. Alle tre er stjerner i dagens skateverden. Men der, i Münster, ble han skadet i kneet. Han ble bra igjen etter en operasjon, men fant aldri den samme gleden igjen.

- Da jeg begynte å skrive låter, høsten 1992, så var det som et sorgarbeid fordi jeg ikke kunne skate mer. Samme vinter starta jeg BigBang sammen med en kompis fra forsøksgym, Christer Engen. Siden tok musikken helt over for skatingen. Nå holder jeg på med det jeg liker og tror på. Å stå på scenen på en bra kveld gir meg følelsen av å forlate min egen kropp.

- HAR DET SISTE ÅRET forandret deg som person?

- Det har forandret synet mitt på mange ting. Det er mye dritt i musikkbransjen som jeg blir kvalm av. Folk er opptatt av fine biler, status og posisjonering. Det er ting jeg synes er trist og kjedelig. Jeg føler meg mer hjemme med skatere. De er ærlige individualister uten respekt for autoriteter.

- Angrer du på at du valgte rocken framfor skatingen?

- Nei. På scenen er jeg fryktløs, men jeg var aldri helt fryktløs som skater.

20. februar åpner BigBang sin Norgesturné på Notodden, 6. mars holder de gratis releasekonsert utendørs på St. Hanshaugen i Oslo, 11. mars er albumet «Frontside Rock n'Roll» i butikkene og 13. mars starter de en fem uker lang USA-turné

BIGBANG: - Det er rart å tenke på, men den gangen jeg begynte å skrive låter, for 10-11 år siden, så var det som et sorgarbeid fordi jeg ikke kunne skate mer. Den første låta jeg skrev, «Little Cloud», handlet om en sorg jeg hadde inni meg som ikke kom ut, forteller Øystein Greni. BigBangs fjerde album, «Frontside Rock n'Roll» er det mest personlige hittil.

BIGBANG: - Det er rart å tenke på, men den gangen jeg begynte å skrive låter, for 10-11 år siden, så var det som et sorgarbeid fordi jeg ikke kunne skate mer. Den første låta jeg skrev, «Little Cloud», handlet om en sorg jeg hadde inni meg som ikke kom ut, forteller Øystein Greni. BigBangs fjerde album, «Frontside Rock n'Roll» er det mest personlige hittil.
Foto: VERONICA MELÅ

 

Les også

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com