- ET_DI_6ag26k88_sak.jpg -->«E.T.» er 20 år og fortsatt magisk.

5

E.T.

  • Regi: Steven Spielberg
  • Opphavsland: Am.
Men hva galt har vi gjort for å fortjene en redselsfull norsk dubbing av det elskelige vesenet og hans venner? Dubbing er og blir en uting. Unntaket er animasjonsfilmene, hvor mye godt arbeid er nedlagt på norsk. Men å frata levende mennesker stemmene deres er å berøve dem halve personligheten. Å legge norsk tale på en klassiker som «E.T.» er et kulturelt overgrep så stort at nervesystemet sitrer av fortvilelse. Dette ikke til forkleinelse for noen av skuespillerne, som bare utfører den jobben de er satt til. Derimot bør de ansvarlige for dette hårreisende påfunnet skamme seg herfra og til den månen E.T. og hans jordiske venn så eventyrlig svever mot på sykkelen sin.

Innsikt og fantasi
Det sier sitt om Steven Spielbergs genistrek at dette øyeblikket, da den utenomjordiske og lille Elliott (Henry Thomas) setter utfor stupet og flyr i silhuett mot en enorm måne på en mørkeblå himmel, det lar seg ikke affisere av norsk skvalder og betar så hjertet blir varmt og blikket fuktig.

«E.T.» er, litt svulstig sagt, en film å leve og dø med. For barn er historien om vennskapet mellom den vettskremte etterlatte fra universet og skilsmissebarnet Elliott en umiddelbart fascinerende, spennende, gjenkjennelig fortelling om det livsnødvendige vennskapet som bærer oss gjennom livet. Det er fortalt på barnets premisser, gjennom et kamera i lav høyde over golvet, med innsikt i barnesinnet og med voksenverdenen som en omkringliggende kontrast de små må forholde seg til. Men fordi vi alle har våre kronglete stunder så lenge vi lever, er Spielbergs temaer i aller beste forstand universelt aldersgrensesprengende. «E.T.» er en film med effekter lagt til virkeligheten, der effektene bare tjener til å visualisere noe grunnleggende menneskelig - om det nå er behovet for den evige vennen eller drømmen om å kunne fly mot månen omgitt av stjerner.

Unødvendig
At regissøren nå har funnet grunn til å oppdatere verket, er dels forståelig, dels kunne han spart seg. Forbedret lyd og litt digital oppussing av enkelte sekvenser er fett nok. En ny baderomsscene er søt, en utvidet halloweenskildring gjør verken fra eller til. Ingen av dem forbedrer filmen eller forsterker opplevelsen. At et par replikker i originalen er forsnillet - «du ser ut som en terrorist» blir til «du ser ut som en hippie» - er bare tøvete og et dumt minus.

Til gjengjeld er det bra at nye generasjoner igjen kan føle magien på kino og ikke bare video, oppleve hvordan et rart, stygt lite vesen blir vidunderlig vakkert, fordi det gjør alle godt.

Dette kan ingen ta fra oss, selv ikke de som i et omtåket øyeblikk fant ut at amerikanere og romskapninger bør framføres i norsk dagligtale. Du verden. Men ti originalkopier av «E.T.» settes opp på norske kinoer. Nyt ham.

 

Les også