Som tidenes mest melankolske barberer, evinnelig røykende, snubler Ed Crane alias Billy Bob Thornton inn i katastrofen.

4

The Man Who Wasn't There

  • Regi: Joel Coen
  • Opphavsland: Am.
Ed røyker når han klipper hår, går på gata, når han tar en drink, kjører bil, spiser middag eller hjelper kona Doris (Frances McDormand) med glidelåsen. Han er en mann så vanvittig lei sitt eget, meningsløse liv at han for lengst har gitt opp å snakke. Langt inne i Ed fins likevel en gnist som ber ham forandre denne ørkesløse tilstand, så når anledningen byr seg i form av et fett investeringstilbud, griper han den. Og ettersom fruen er utro med Dave (James Gandolfini), skaffes penger til veie ved utpressing. Saken burde være grei, men utvikler seg i stedet til et mareritt av løgn og drap.

Sånn legger Joel og Ethan Coen an sin siste, absurde omgang med hva vi kan kalle tilværelsens uutholdelige tilfeldigheter - et kriminaldrama med skarpt tegnede personer, fullt av dramatikk i lavmælt innpakning. Det er ikke første gang brødrene lar vanlige mennesker bli overmannet av situasjoner de mister kontrollen over.

Her opererer de i svart-hvitt gjennom Roger Deakins' kamera, så lekkert og elegant at øyet fryder seg, med et musikalsk lydbilde så finstemt vakkert og riktig brukt at velviljen strømmer på.

Drap og drama er ellers vanlige ingredienser for Coen-klanen, med det særtrekk at de aldri presser galskapen støyende på oss, men observerer og beretter med blikk og sans for merkverdighetenes iboende dævelskap. Kreativiteten er det lite å si på. På sitt beste, som i «Fargo» (1996), lager de bortimot perfekt film - med verken for mye eller for lite av noe som helst.

Men søsknene er iblant nesten flinkere enn godt er. Den ene ideen tar den andre, og selv om «The Man....» er velregissert, går den i sekvenser på tomgang i en sky av sigarettrøyk og eleganteri uten at vi eller personene kommer noe videre. For langt, rett og slett.

For øvrig er Thornton er perfekt i barbererrollen.

 

Les også