- foranInnvandrere_sak.jpg -->De nærmer seg 300000 i lille Norge. Innvandrerne «strømmer inn, føder ti barn og er snart i flertall» . Med innvandrerne følger narkotika, drap, tvangsekteskap og frykt, sies det. Men er det slik?

 SMELTEDIGEL:  Grønland i Oslo er en bydel som tiltrekker seg svært mange innvandrere. Ikke minst fargerike og varierte forretningsetableringer vitner om det.

SMELTEDIGEL: Grønland i Oslo er en bydel som tiltrekker seg svært mange innvandrere. Ikke minst fargerike og varierte forretningsetableringer vitner om det.
Foto: TOR ARNE DALSNES

«Innvandrere er utskudd og snylter på det norske samfunn.» Slik er mytene. Som forsterkes hver gang en «nordmann med pakistansk opprinnelse» gjør en feil. Som sementeres hver gang en «kurder» er innblandet i knivstikking, hver gang en «innvandret eritreer» blir hektet av politiet.

SIST HELG BLE to nordmenn knivdrept av innvandrerungdom i Moss. Og Kripos-sjef Arne Huuse benyttet anledningen til å si at «prisen for å integrere utlendinger i Norge begynner å bli vel høy».

Hvem er de, disse «utlendingene»? Og hva driver de med? Hva er myter og hva er virkelighet?

Det finnes ingen entydige svar. Men det finnes undersøkelser. Mange kommer fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og en av dem viser at det er flest svensker av de snart 300000 innvandrerne. Samt at «mylderet av pakistanere», som en leser skriver om, bare utgjør en halv prosent av Norges drøyt 4,5 millioner innbyggere. Og at omtrent halvparten av innvandrerne kommer fra Asia, Afrika og Tyrkia.

«Kriminelle fra det tidligere Jugoslavia utgjør en alvorlig trussel mot Norge,» sa justisminister Odd Einar Dørum nylig og snakket om organisert kriminalitet.

HAN VET SIKKERT hva han snakker om. Selv om han, for ikke å forsterke mytene, burde presisert at det dreier seg om et lite mindretall av eksjugoslavene.

Uansett: statistikkenes tale er nokså klar. Det er - relativt sett - flere innvandrere enn nordmenn som begår straffbare handlinger. Og det er innvandrere fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og Tyrkia som er sterkest overrepresentert.

Men den sist tilgjengelige statistikken viser at det bare dreier seg om et bitte lite mindretall: 3800 «ikke-vestlige» antatte gjerningsmenn av de totalt 58000 menn (og 11000 kvinner) som norsk politi registrerte.

- Sosiale kjennetegn er at de er unge, de er menn og de er bosatt i byer, påpeker Arnt Even Hustad i SSB. Og viser til at hovedtyngden var i alderen 21 til 29 år, med lav inntekt, liten utdanning og løs tilknytning til arbeidsmarkedet.

VAR DET NOEN SOM snakket om kostnaden ved integrering? Hvilken integrering?

- Husholdsinntekten er knapt to tredeler av nordmenns, og de bor billigere og trangere enn nordmenn. Flere innvandrere enn nordmenn forteller at de er ensomme. Nervøse lidelser er mer utbredt. Statistikken blir en indikator på levekårsforskjellene, fastslår Hustad.

Godt da, at det i Stortinget i går var unison enighet om at norsk integreringspolitikk har vært, og er, et fallittbo.

- Vi må bli vesentlig bedre til å integrere innvandrere, oppsummerte Arbeiderpartiets saksordfører Signe Øye. Og alle - fra Frp til SV - erklærte seg hjertens enig.

Pussig da, at de siste dagenes omfattende debatt dreide seg om straffetiltak, innstramminger og forbud: mot kjønnslemlestelse, mot tvangsekteskap, forbud mot ekteskap mellom fetter og kusine, innføring av obligatorisk helseundersøkelse, forslag om strengere kontroll med asylsøkere etc., etc.

ALT SAMMEN ER TILTAK som ikke bedrer verken levekår, ensomhet, sosial tilpassing, eller nervøse lidelser for innvandrere som faktisk bor i Norge. Og som slett ikke skaffer dem arbeid eller utdannelse.

Av statistikkene går det fram at selv høyt utdannede innvandrere svært ofte går arbeidsløse. Det største problemet er at så mange ikke tar (eller får?) utdanning: Mens godt over 50 prosent av den norske befolkning over 16 år har fullført videregående, er tallet bare mellom 30 og 40 prosent for innvandrere fra land som Irak, Pakistan, Marokko og Thailand. Mens over 90 prosent av norsk ungdom tar videregående, gjør bare 60-70 prosent av førstegenerasjon innvandrere det.

- Det er et problem vi ikke kan underslå, at Stortinget har en kriseorientert tilnærming til disse sakene. Denne debatten er utløst av medias dokumentasjon av vold og tvang, av omskjæring og æresdrap. Men snart er kameralinsene vendt en annen vei, og da er det viktig at regjeringen prioriterer arbeidet med en bedre integrering - også i månedene hvor media ikke tvinger oss til verken handling eller holdning, fastslo KrFs Anita Apelthun Sæle i Stortinget.

I MELLOMTIDA KAN VI fastslå at rundt halvparten av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har Oslo som bosted, av dem kom 1800 i politiets arkiver - 950 av dem for å ha kjørt uten førerkort, for naskeri eller andre mindre alvorlige lovbrudd.

111 ble tatt for «allmennfarlige forbrytelser», i hovedsak narkotikaforbrytelser, mens 117 ble registrert for grov vold og 29 for utpressing og ran.

Vi kan fastslå at strømmen av asylsøkere fortsetter, tross stadige innstramminger: I januar kom 1506, i februar 1388 og i mars 1433 - til sammen 4327 håpefulle og stort sett elendige skjebner. Cirka halvparten blir sendt tilbake, og den andre halvparten - i år 8800 - skal bosettes og integreres i det norske samfunn. I tillegg til noen tusen familiegjenforeninger og flyktninger.

Og alle skal få obligatorisk introduksjonskurs i norsk språk og samfunnsliv: Det klarte i alle fall Stortinget å vedta i forrige uke.