Etter å ha sett «Klonene angriper» tror jeg George Lucas ligger godt an i kampen om å få regissere neste James Bond- eller Lara Croft-film. For den nye «Star Wars»-episoden er, hvis du tar bort alle effektene, en rendyrket actionfilm.

2

Star Wars: Episode II: Klonene angriper

  • Regi: George Lucas
  • Opphavsland: Am.
Samtidig har den veldig lite nytt å fortelle. Jeg begynner å få en ekkel følelse av at Lucas kunne sagt det han har usagt om «Star Wars» i løpet av én film, ikke i en trilogi. Meningen er å forklare hvorfor Anakin Skywalker/Darth Vader blir den han blir, og i «Klonene angriper» har han to opplevelser som lett kan prege en ung manns sinn.

Attentater
Vi har forflyttet oss ti år framover, og Anakin (Hayden Christensen) er en ung og - føler han selv - snart utlært Jedi-ridder. Det synes ikke læremesteren Obi-Wan Kenobi (Ewan McGregor), og selv hans elskede Padmé Amidala (Natalie Portman) synes Anakin virker ung og uerfaren.

Men når Padmé utsettes for to kjappe attentater (begge kunne med letthet forekommet i en James Bond-film), utpekes Anakin til hennes vokter, og følger henne til hjemplaneten Naboo i et forsøk på å forføre henne. Samtidig har han mareritt om moren (Pernilla August), så vedvarende at han og Padmé til slutt reiser til Tatooine for å finne ut hva som har skjedd. Imens prøver Obi-Wan å finne ut hvem som sto bak attentatforsøkene.

Om handlingen er tynn i «Klonene angriper», er dialogen et annet problem. De evigvarende romantiske scenene mellom Anakin og Padmé er store rødmende klisjeer. Og ingen av de andre karakterene har replikker du kommer til å huske, med unntak av den noe forslitte «may the force be with you».

Obi-Wan har en og annen slengbemerkning, men ellers er praten tørr og teknisk som en instruksjonsbok.

Teknisk imponerende
George Lucas imponerer naturligvis på det rent tekniske: Byer, romskip og vesener fra andre planeter er laget med stor omhu, og den lange forfølgelsesscenen i begynnelsen er en overveldende oppvisning i computer-generert filmaction. Like skuffende er den avsluttende slagscenen, også den computer-generert.

Christopher Lee er filmens iskalde skurk, Count Dooku, en rolletype han har hatt utallige ganger i løpet av sitt skuespillerliv. R2-D2 og C3PO hører med, fra forrige film treffer vi både Jar Jar Binks og Watto, men lurer du på hvem den virkelige helten i «Klonene angriper» er, så er svaret Yoda. Han er like uangripelig og klok som alltid, og ligger godt an til å være filmens beste skuespiller.

De med et sterkt forhold til Star Wars-læren vil naturligvis mene at dette er en viktig film. Vi andre vil nok mene at to timer og tjue minutter om Anakin Skywalkers ungdomstid er altfor mye.

 

Les også