- DI_6cs26k9e.jpg -->Hugh Grant er Hugh Grant, fomlete så det holder, men byr på litt ekstra i rollen som levemannen Will i «Gutter er gutter».

4

Gutter er gutter

  • Regi: Chris Weitz og Paul Weitz
  • Opphavsland: Storbritannia
 UMAKE PAR: Marcus (Nicholas Hoult) er mobbeofferet som legger sin elsk på den umodne skjørtejegeren Will (Hugh Grant), antakelig til nytte for dem begge og kanskje også for Nicholas' mor (Toni Collette). «Gutter er gutter» er basert på Nick Hornbys roman.

UMAKE PAR: Marcus (Nicholas Hoult) er mobbeofferet som legger sin elsk på den umodne skjørtejegeren Will (Hugh Grant), antakelig til nytte for dem begge og kanskje også for Nicholas' mor (Toni Collette). «Gutter er gutter» er basert på Nick Hornbys roman.

Her er ny sveis det minst betydningsfulle, slik Grant helt rutinert og nærmest automatisk delvis repeterer sin spesialøvelse som fomlete, forvirret ungkar med mumlete replikker på tunga. Men Will-rollen har en ekstra dimensjon. Han er som sagt en levemann, dessuten en skjørtejeger, en egoist som utelukkende koser seg og lever på inntektene fra en skrekkelig julesang hans far en gang skrev. I «Bridget Jones» så vi at Hugh kan komme ut av sitt eget skall, når han får skarpere kanter på sine personer. Will må oppgi sin fasade av hyggelighet og konfrontere sin egen kynisme i møtet med et barn.

Og da har Grant i flere sekvenser nok manusmat å bite i til å levere godt spill, et fint innblikk i en sammensatt figur.

Blir voksen

Barnet er tolv år gamle Marcus (Nicholas Hoult), sønn av enslige Fiona (Toni Collette), en sterkt deprimert kvinne uten evne til å se at sønnen mobbes og vantrives. Mannen og gutten treffes fordi Will forsøker å sjekke opp Fionas venninne og i sin ustanselige jakt på uforpliktende erobringer har meldt seg inn i en enslige-foreldre-forening med en oppdiktet sønn i bagasjen. Will ønsker slett ikke å ha kontakt med en tolvåring av vanskelig kaliber. Det blir barnet som tar tak i ham. Marcus trenger normal kontakt med en mann. Will trenger å bli voksen.

Innsikt og klisjeer
Nick Hornbys bøker filmatiseres like fort som han får skrevet dem. «Tribunefeber» og «High Fidelity» er eksempler på vellykte komedier basert på hans romaner. «Gutter er gutter» leverer humor med mye alvor i seg, og filmens beste øyeblikk ligger i samspillet mellom Grant og lille Hoult, hvor begge formidler sine personers utvikling og gjensidige avhengighet. Da oppstår innsikt og omsorg.

Derimot framstår hopen av enslige mødre som nesten ulidelig stereotype - klumpete sekkekledde, selvsagt uten interesse for en strøken filmstjerne som Hugh. Det er tåpelig, gammeldags og feil. Men du verden: sannelig fins ikke unntaket fra regelen i form av Rachel Weiz, en menneskeliknende utgave av Liz Hurley.

Selv en særpreget skuespiller som Toni Collette faller i skyggen av Grant/Hoult her, men så er det da også dynamikken disse guttebarna imellom det går om i denne ujevne komedien med nok fine øyeblikk til å skape engasjement og medlevelse.

 

Les også