- larssak.jpg -->ARENDAL (Dagbladet): Med salg på 226 000 bøker og mer enn åtte millioner kroner i royalty til forfatteren, er «Halvbroren» i ferd med å bli tidenes norske romansuksess. Det er som musikk, om ikke blues, i Lars Saabye Christensens ører. Nå går han mot en hektisk høst med utenlandslansering.

 BLUES BROTHERS:  Kåre Virud og Lars Saabye Christensen fant hverandre for ti år siden og har vært bluesbrødre siden.

BLUES BROTHERS: Kåre Virud og Lars Saabye Christensen fant hverandre for ti år siden og har vært bluesbrødre siden.
Foto: FRED ARTHUR ASDAHL

- Tid er et viktig element. Man må tåle å kjede seg litt, sier Lars Saabye Christensen (49). Han møter Dagbladet ved et kafébord i Arendal, rolig, utsovet og med senkede skuldrer. Enn så lenge.

For høsten blir hektisk. Alle vil ha en bit av forfatteren, som skal ut for å lansere «Halvbroren» i Norden og resten av Europa. Om kort tid vil boka være oversatt til 15 språk.

Færre arenaer
- Jeg er påpasselig med å få meg tid. Jeg har heldigvis god erfaring etter 25 år med skriving, sier Saabye Christensen, og mener han er heldig som fikk det store gjennombruddet et godt stykke ut i forfatterskapet.

- Oppstusset rundt «Halvbroren» kan ikke sammenliknes med kjøret rundt «Beatles», sier han.

- Den gang var det langt færre arenaer. Nå har det vært helt annerledes.

- Er det blitt ubehagelig?

- Slett ikke. Det ville vært idiotisk å si det. Men jeg må styre det bestemt. Heldigvis har jeg alltid jobbet langsiktig.

Saabye Christensen har ingen umiddelbare bokprosjekter på gang. Derimot er et par filmprosjekter på beddingen, blant annet en filmatisering basert på novellen «Den misunnelige frisøren».

Lars Saabye Christensen er på «sommerturné» med Kåre Virud og bandet Norsk Utflukt: To konserter på Sørlandet, en landsdel man sjelden finner igjen i forfatterskapet hans.

- Jeg har vel et kapittel i «Bly» hvor guttene er i Lillesand. Det kan vel kalles Sørlandet. Kan det ikke? Men ellers er det blitt lite. Både som romanforfatter og poet er jeg gjerne knyttet til steder jeg skriver om.

Saabye Christensen har to hjemsteder, ett på Sortland og ett i Oslo. Etter 15 år nordpå flyttet han tilbake til hovedstaden.

- Å bo i Nord-Norge var å oppdage et nytt landskap, et nytt miljø. Og det var bra. Man er en blanding av det man kommer fra og det man opplever, sier han.

Kjedelige kopister
Verken Saabye Christensen eller Virud er i tvil om at landskapene og menneskene omkring dem gjør noe med dem, enten det gjelder musikk eller litteratur.

- Strengt tatt burde jeg vært opptatt av folkemusikk, sier Virud, som har dype røtter i Telemark, hvor han også bor nå.

- Men vi lever ikke isolert. Vi lever i en smeltedigel, et felles sett av referanser som former oss. Derfor er det naturlig at jeg arbeider med pop, rock og blues.

- Det er naturlig at vi blir påvirket, det tar jeg for gitt. Men man må tilføye noe nytt. Kopister er det kjedeligste i hele verden, sier Saabye Christensen.

I ti år har Virud og Saabye Christensen jobbet med Norsk Utflukt. Men de to bluesentusiastene la hodene i bløt allerede på slutten av 70-tallet.

- Jeg leste åtte bluestekster i «Bazar», skrevet av en da totalt ukjent forfatter, nemlig Lars. Jeg syntes de var jævlig bra. Og ringte ham for å spørre om det var i orden at jeg brukte dem.

Året etter platedebuterte Saabye Christensen med Telemark Blueslag, med balladen «Samma gamle kjøret», en opplagt b-side.

Prisene
Tarjei Vesaas' debutantpris (1976)
Hørespillprisen (1981- 82)
Cappelenprisen (1984)
Rivertonprisen (1987)
Kritikerprisen (1988) Bokhandlerprisen (1990)
Amanda-prisen (1991)
Doblougprisen (1993) Riksmålsprisen (1997)
Sarpsborgprisen (1999)
Aamodt-statuetten (2001)
Bokhandlerprisen (2001)
Brageprisen (2001)
Den norske leserprisen (2001)
Nordisk Råds litteraturpris 2002
- Det var nesten som en drøm som gikk i oppfyllelse. Helt uvirkelig bra.

Siden da har Saabye Christensen vekslet mellom de to uttrykksformene. Musikken er en arena som gir ham nye strenger å spille på, ikke minst i det direkte møtet med publikum.

- Samarbeidet vårt har utviklet seg fra min fascinasjon for bluesen som poesi. Musikken er en global referanse som gjør at man kan være med, uavhengig av språk. Den er et poetisk uttrykk som kler opp en tekst.

Å jobbe med musikk skyldes et ønske om å jobbe på andre scener, med andre uttrykk. Det er to sider av forfatterskapet mitt. Dessuten er det nødvendig for meg å komme meg ut.

Saabye Christensen mener at spranget mellom lyrikk og musikktekster er kort.

- Se bare på tekstene til Sigbjørn Obstfelder. Et hvilket som helst rockeband kunne tatt tak i dem. Både formmessig og tematisk er det ikke langt fra Obstfelders «Jeg ser» til Jim Morrisons «People are Strange», sier Saabye Christensen, og poengterer at han også tenker musikk når han skriver prosa.

- I aller høyeste grad. Jeg tenker komposisjon, struktur, rytme, språkets klanger, harmoni og disharmoni. Og jeg leser ofte høyt for meg selv.

Millioner
Som forfatter har Saabye Christensen i stor grad vært forbeholdt norske lesere. Med «Halvbroren» stiller det seg annerledes. Over hele Europa jobber oversettere på spreng for å få den klar. I tillegg har den opplevd det reineste prisdrysset. Saabye Christensen er glad for både den overveldende mottakelsen og inntekten, anslått til 8,6 millioner kroner hittil.

- Den som sier at mottakelsen ikke betyr noe, snakker ikke sant. Ingenting er bedre enn å få hyggelig respons. Jeg skriver jo for å begeistre. Men det betyr ikke at jeg styrer forfatterskapet mitt etter responsen, sier han, og tilføyer:

- Hvor mye penger det er snakk om, vet jeg ikke ennå. Men jeg er uansett kjempeglad. Å få økonomisk ro gir meg en trygghet, og er absolutt en lettelse. Men folk skal ikke se seg blinde på summen og tro at det er snakk om lønn for én måneds arbeid. Ikke glem at jeg arbeidet med den boka i nærmere ti år.

 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Rocky av Martin Kellerman

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Martin Kellerman martin_kellerman@hotmail.com