«Up For A Lifetime» har ett virkelig lysende øyeblikk, en slik låt som får deg til å ville skrike «way to go, Borten!». «My Convertible Candy» var et brukbart ep-tittelspor og en fin radiolåt. Men det er i albumkontekst, i lyset fra Cadillacs mer ordinære tungrockblues, at «Candy» virkelig glitrer. Det er her vi hører at dette faktisk er en av de beste norske glamrock-låtene på denne siden av Turboneger. Resten av andrealbumet «Up For A Lifetime» bekrefter Cadillacs styrker og svakheter. Dette er tidlig-på-dagen-festivalrock på godt og vondt. Ekstern produsenthjelp er nok nødvendig for å bringe Cadillac et steg videre som band, men «Candy» og et par andre hederlige brudd med den mest formelbaserte sekstitallstungrocken viser at Per Borten & co. er på vei.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
