- feitemenn_sak.jpg -->Mens kvinner diskuterer kroppshysteriet og hverandres utseende, har menn blitt stadig mer opptatt av hvordan de ser ut. Men gutta konsentrerer seg om seg selv.

MANNSFORSKER: - Selv om menn er blitt mer opptatt av utseendet sitt, så er ikke konkurransen om å være mest mulig oppdatert, å ha de rette tingene, like hard mellom menn som mellom kvinner, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen. Bildet er tatt for tre år siden da han kritiserte en banks reklamekampanje for å spille på fordommer om menn og kvinner.

MANNSFORSKER: - Selv om menn er blitt mer opptatt av utseendet sitt, så er ikke konkurransen om å være mest mulig oppdatert, å ha de rette tingene, like hard mellom menn som mellom kvinner, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen. Bildet er tatt for tre år siden da han kritiserte en banks reklamekampanje for å spille på fordommer om menn og kvinner.
Foto: TORE SANDBERG

I Dagbladet i går kommenterer sosiolog og forfatter Kjetil Rolness i sin lørdagsspalte sommerens og høstens kroppsdebatt.

«Ingen har søkt mer oppmerksomhet om kroppen sin enn kvinner som mener kroppsfikseringen har gått for langt.» Og ««kjolehetsen» framstilles som et likestillingsproblem, men det er kvinner som målbærer den», skriver Rolness under tittelen «Fri oss fra kroppene deres».

Lenger bak i avisa finner vi et intervju med medieviter Tore H. Hanssen, som mener at mannen er blitt en salgsvare og et objekt.

Positiv oppfordring
Mannsforsker Jørgen Lorentzen mener at Kjetil Rolness har et vesentlig poeng.

- Dette er noe som har foregått i lang tid. På midten av 90-tallet skjedde et markant skifte; mannen ble oppdaget som mulig kommersiell inntektskilde, og dermed begynte estetiseringen av mannen. Nå kan vi se, først og fremst i urbane strøk, mange menn som er like opptatt av utseendet sitt som kvinner, selv om selvbevisstheten ikke har samme omfang og styrke blant mennene; jeg kan ikke huske å ha hørt en diskusjon blant menn om Thorbjørn Berntsen er blitt for feit! sier Lorentsen.

- Kvinner burde ta Rolness' artikkel som en positiv oppfordring i forhold til den måten de bygger relasjoner til andre kvinner på, fortsetter han.

Urettferdig
- Det er urettferdig av Rolness å legge skylda på kroppshysteriet på tynne kvinner som nærmest øver vold mot sin egen kropp. Det er motemenn i Paris som legger press på hvordan kvinner skal se ut, sier sosialpsykolog Berit Ås, som i 1979 lanserte teorien om hersketeknikker, metoder menn bruker for å undertrykke kvinner.

Kjetil Rolness mener filmskaper Margreth Olin bruker noe som likner kvinnelige hersketeknikker når hun framstår som et offer, en som er «påført skam».

- De fem mest kjente hersketeknikkene er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam. Men også objektgjøring og vold eller trussel om vold er hersketeknikker. Jeg skrev hersketeknikkene for at kvinnene skulle kunne identifisere dem når menn brukte dem. Rolness skriver en «kvinne er kvinne verst»-artikkel hvor han mistenkeliggjør kvinner, han påfører kvinner skyld - noe som er en hersketeknikk. Men bruken av begrepet hersketeknikker begynner å bli alminneliggjort, det dukker opp i enhver sammenheng med overgrep eller ydmykelse, mener Ås.

- At menn tar betalt for å stille opp i reklame, er noe helt annet enn at jenter tvangsgiftes eller blir solgt til sexindustrien. Disse mennene velger det selv, og det er en stor forskjell, sier Ås.