Feber i blodet
- Han kommuniserer bare gjennom øyekontakt, sier Erik Delanouë. Han har vært en uunnværlig samarbeidspartner de siste tre og et halvt åra under tilblivelsen av «Guru» - om mystikeren, koreografen, komponisten, legen, mesterkokken, filologen, ingeniøren, svindleren, moralisten, medisinmannen, lamaen, hypnotisøren, foxtrotmotstanderen, pornografen, dobbeltspionen og 100-barnsfaren Gurdjieff. Og Axel Jensens inspirator gjennom mange år.

		Axel Jensen
		Født i Trondheim i 1932. Første utgitte bok var «Ikaros» i 1957, seinere gjort seg sterkt bemerket med bøker som «Line», «Epp», «Mor India», «Junior», «Lul» og «Gud leser ikke romaner» - om Salman Rushdie. Har vært bosatt en rekke steder: Oslo, Sahara, Hydra i Hellas, London, Stockholm og Fredrikstad. Bor nå i Ålefjær utenfor Kristiansand. Den første mottaker av PEN-klubbens Ossietzky-pris i 1994. Fritt Ords honnørpris i 1996. {#kule}Cappelen-prisen i 1992. Abram Woursells internasjonale litteraturpris i 1966.

- Axel skrev om Gurdjieff lenge før vi møtte hverandre. Jeg har samlet inn stoff i tre og et halvt år, skrevet det ned, og fått Axels tilbakemelding på mine forslag underveis. Jeg skriver og fører ordet, og Axel godkjenner det jeg gjør. Det har ikke vært lett. Enkelte biter har jeg måttet skrive om 10- 15 ganger. Men jeg hadde stor ærefrykt for oppgaven. Og den er blitt større med åra. Jeg når ikke den mannen opp til anklene engang. Han er en mann med utrolig mot og krefter, sier Delanouë.

Sekretæren formidler våre spørsmål til Axel Jensen. Selv sitter jeg med munnbind og intervjuer legenden i utkanten av rommet, fordi min gryende forkjølelse ikke under noen omstendighet skal slippes inn. Vi har med et gammelt sitat fra Dagbladet til ham. I 1957 anmeldte Johan Borgen romanen «Ikaros», og en av konklusjonene han hamret ut var: «Denne mann har den ekte feber i blodet.»

- Har du fortsatt den ekte feber i blodet, Axel Jensen?

Delanouë titter bort på Jensen og smiler tilbake.

- I de åra jeg har vært her, har jeg ikke sett Axel glise mer fandenivoldsk.

Jensen blinker for sikkerhets skyld én gang. For ja.

Våkn opp!
Jensen lar det også skinne gjennom at å synes synd på ham, det skal man overhodet ikke gjøre. For:

- Så lenge det er liv, så er det bare den ene jævla ting etter den andre.

Slik snakket nemlig en stabeis for to år siden. Før det muntlige tok kvelden, rakk Axel Jensen å si disse ordene til sekretæren.

- Axel kommer aldri til å gi seg, sier Jensens andre - og viktigste - kraftsenter. Kona Prathiba har knapt vært borte fra mannen på sju år.

- Livskraften sitter så sterkt i ham. Vi har fått styrke når problemene har meldt seg.

Leser man «Guru», får man et visst inntrykk av hvor Axel Jensen har hentet litt av kraften og bevisstheten om at man aldri må gi opp. Gjennom et galopperende antall historier, møte med glemte urbefolkninger, merkverdige mennesker og oppspeedet kulturhistorie fra Sibir til Chicago, ligger Gurdjieffs budskap i bunnen: vi makter på ingen måte å bruke de ressursene som ligger i oss.

- Verden fungerer ikke. 2/3 av befolkningen er uten reint vann. Menneskene drømmer og sover på en sky. Axels opprinnelige tittel på boka var «Å våkne er å våkne fra en våken tilstand». Han ønsker å fortelle at mennesker må utsettes for sjokk, av den typen Gurdjieffs disipler blir utsatt for. Du må komme i kontakt med kriker og kroker i underbevisstheten du ikke visste om, for å få en bedre forståelse av deg selv.

Nye bøker
Fra senga blinkes det anerkjennende. Jevnlig blir vi også avbrutt av sykepleieren, som hjelper til å fjerne slimdannelsen i Jensen-systemet. Men uavbrutt skal det også komme nye bøker i åra framover, lover han.

- Hvor mange bøker har du inne i hodet, Axel? Hvis jeg holder opp fingrene nå?

Delanouë teller. 1, 2, 3... Det stopper på 10. Neste samarbeid mellom de to er i gang for lengst. Arbeidstittelen er «Rus - sakral og profan bruk av hallusinogener». Dessuten har ei bok om Latvia tatt bolig i hodet, får vi vite.

- Det er arbeidet som holder ham oppe, sier Prathiba.

- Det er selvfølgelig hjerteskjærende å ikke lenger kunne få snakke med ham. Det er så mye vi skulle ha sagt til hverandre. Men jeg tenker ikke på annet enn at vi må holde ut. I love my husband, you know.