Pål H. Christiansen «Drømmer om storhet» Tiden Tørrvittig, humoristisk og språklig gjennomført, men etter hvert noe flåsete.

Drømmer om storhet

  • Forfatter: Christiansen, Pål H.
  • Forlag: Tiden
BOK: Pål H. Christiansen er en kuriositet i det litterære Norge med sine naive, underfundige og noe skakke fortellinger, som hans forrige utgivelse om kjærligheten mellom Humle og Honning.
I «Drømmer om storhet» er han tilbake til et mer realistisk menneskeplan, med sin Hobo Highbrow, korrekturleser i VG som drømmer om å skrive Den store romanen, til tross for at det er et tiår siden han ga ut sin siste (med samme tittel som Christiansens egen).
Men håpet om Nobelprisen virker ikke veldig realistisk der han stadig distraheres: av kamerater som stjeler møblene hans for å innrede en søppelbil til Poesiexpressen slik at han selv må møblere med usolgte eksemplarer av tidligere utgivelser; når han må bruke altfor lang tid på research om fuglekassebygging, eller når forloveden sier hun venter barn. Bedre blir det ikke når han blir oppsagt fordi han retter «Mange aleneforeldre er avhengig av støtte for å få hverdagen til å fungere» til «kvinnelige aleneforeldre er vår tids hellige kuer, som lever av spilt melk fra staten».
Christiansen er en stor humorist, spesielt når han skildrer forlovedene Hobo og Helle (alle i boka har navn på H.), et «knusktørt» par hvis store glede er en diskusjon om ordbetydninger og ortografi over et glass rødvin. Her er en gjennomført gammelmodig og tørrvittig ironi, som Hobos stadige henvisninger til a-ha: «Hvor ofte hadde jeg ikke blitt inspirert til å strekke meg litt lenger når jeg tenkte på Morten, Magne og Pål?»
Men så sklir det ut når Hobo begynner å leve helt i sin egen verden; han spekulerer over hvem som egentlig er barnefaren og hvorfor en mann med akkurat lik jakke som hans har hengt jakka sin i forlovedens skap, hvor den glatte ringen på fingeren stammer fra osv.
En «psykotisk» absurdisme som virker noe hensiktsløs og verken overbeviser eller forsvares litterært. Samtidig blir hans overbevisning om hans egen store forfatterbegavelse anmassende og villet, noe som gjør at boka om «det misforståtte geni» ender som en litt substansløs morsomhet som nok er underholdende, men der de gode poengene spises opp av det litt flåsete.
 

Søk i skattelistene

 
 

 TEGNESERIER - Dagens striper

Pondus av Frode Øverli

 |  Les flere i arkivet |  Les andre tegneserier

© Øverli. distr. strandoverli@yahoo.com