Mye bråk, lite moro. Tomme tønner romler mest.

2

Die Another Day

  • Regi: Lee Tamahori
  • Opphavsland: Britisk
GARNITYR: Halle Berry spiller «hardtslående, men likevel ikke tøffere enn at Bond må redde henne i siste øyeblikk.»

GARNITYR: Halle Berry spiller «hardtslående, men likevel ikke tøffere enn at Bond må redde henne i siste øyeblikk.»

FILM: En ny James Bond-film får det fremdeles til å krible i magen. Med fare for å stemme i jamrekoret om at alt var bedre før - agent 007 var bedre før. Selv «The World is Not Enough» fra to år tilbake hever seg himmelhøyt over årets sjarmløse og uelegante bidrag.

Det begynner bra. Bond blir tatt til fange under et oppdrag i Nord-Korea. Han blir fengslet, torturert, ydmyket og til slutt utlevert i en byttehandel. Hjemme blir han møtt med spott og forakt, en taper som ikke lenger fortjener sin spesialagentstatus.

Endelig en original vri. Endelig en Bond med litt mer dybde. Ikke bare sårbar og menneskelig, han har noe å slåss for: å gjenopprette sin ære.

Men alt dette er fort glemt, og rundt neste hjørne slenger regissør Lee Tamahori («En gang var vi krigere») de vanlige action- og effektscenene midt i fleisen på deg i et frenetisk, nesten desperat tempo. Det er førti år og tjue filmer siden «Dr. No». Tamahori & co. markerer jubileet ved å sitere tidligere filmer. Det er for så vidt morsomt, helt til du skjønner at det er gjort av rein nødvendighet: idébanken er hylende tom.

Uklar historie
Og historien? Gjennom støyen skimtes den så vidt, men det er vanskelig å bli engasjert. Selv om intet mindre enn verdens framtid står på spill. Det synes ikke som om Pierce Brosnan, som spiller Bond for fjerde gang, bryr seg nevneverdig heller. Han er mer opptatt av å komme seg videre til neste actionoppvisning, eller neste flaue sexordspill. Halle Berry er en god skuespiller. Her er hun, som de fleste tidligere Bond-piker, mest brukt som garnityr. Riktignok hardtslående, men likevel ikke tøffere enn at Bond på sedvanlig vis må redde henne i siste øyeblikk.

Mens et varemerke ved tidligere Bond-filmer var eleganse, luksus og eksotiske locations, er dette langt på vei erstattet med en oppvisning av ymse varemerker, klasket sammen i noe som mest av alt minner om en lang reklamefilm.

Regissør Tamahori klarer heller ikke formidle noe atmosfære fra eksotiske locations. Det meste ser ut som om det er spilt inn i studio foran en «bluescreen».

Jo da, jeg vet det - bare idioter leter etter realisme hos James Bond. Men når vår alles favorittspion trenger en usynlig bil - det er helt sant! - for å komme seg unna, skriker guttungen i meg: Duster, det der går ikke an! Det der nekter jeg å gå med på, selv i en James Bond-film!

Lander på kulen
«Die Another Day» kommer til å selge masse billetter, også i Norge. Sannheten er likevel at epos nr. 20 er blant seriens mindre vellykkede. Den setter utfor hoppkanten, svever flott et øyeblikk, men lander på kulen med et øredøvende brak. «Du er ikke til nytte for noen nå,» sier M til Bond. Hun er kanskje inne på noe.

 

Les også