En tam villmarksopplevelse.

3

Ulvesommer

  • Regi: Peder Norlund
  • Opphavsland: Norsk
FILM: Det er ikke skuespillernes skyld at «Ulvesommer» har blitt en tam opplevelse, det skyldes en manglende vilje til å styre filmen i én retning. «Ulvesommer» er i utgangspunktet en rendyrket eventyrfilm om ei jente og to ulver, og liker du kombinasjonen barn, ville dyr og flott natur, er den et praktverk. Men ingen ansvarlige har bestemt om «Ulvesommer» skal være hard realisme eller våsete farse. Derfor blir den, tross sine tydelige ambisjoner, en virrete opplevelse.

Jørgen Langhelles jeger er en ufrivillig blanding av elitesoldat og bygdetulling, Julias mor (Line Verndal) er i det ene øyeblikket livredd hester, i det neste rir hun i galopp uten sadel.

Hovedpersonen Kim (Julia Pauline Boracco Braathen) er mer konsis. Hun har fjellklatring som hobby, den har hun etter sin far, som døde under klatring da hun var liten. Nå vil Kim gjøre som han gjorde: bestige den beryktede Østveggen alene.

Så når mamma vimser av sted på ferie med ny kjæreste, stikker Julia til fjells. Klatringen går dårlig, hun slår seg til blods og søker ly i et forfallent skur. Her får hun selskap av en ulvemor og ungen hennes. Denne ulven er utpekt som sauedreper av bonden og jegeren Jon (Langhelle), som går grundig til verks med avansert peileutstyr. Men Kim blir ulvenes forsvarer, og sammen leker de katt og mus med jegerne.

Et lovende plott, og det er også i spenningsscenene at «Ulvesommer» er mest vellykket. Men som helhet er den tam.

 

Les også