- thehours_sak.jpg -->Utsøkt litterær film med suverene skuespillerprestasjoner.

6

The Hours

  • Regi: Stephen Daldry
  • Opphavsland: Amerikansk
NY NESE: Nicole Kidman med ny nese som Virginia Woolf i «The Hours».

NY NESE: Nicole Kidman med ny nese som Virginia Woolf i «The Hours».

Ni Oscar-nominasjoner har denne stjernespekkede filmen fått, med all mulig grunn.

Tre kvinner, tre tidsepoker, tre steder - alle er vevd rundt og sammen med Virginia Woolfs roman «Mrs. Dalloway». Historiene klippes og sammenføyes til et filmatisk triptykon i Stephen Daldrys suverene film «The Hours», basert på Michael Cunninghams prisbelønte roman med samme navn.

Filmen begynner og slutter med Virginia Woolfs selvmord. Hun stapper kjolelommene fulle av tunge steiner og skritter målbevisst ut i elva i en scene der skikkelsen blir omhyllet av undervannsvegetasjon. Slik settes tonen i hele filmen. Den er utpreget litterær, forholder seg hele tida til den ene dagen i romanfiguren Mrs. Dalloways liv, fra hun spiser frokost, kjøper blomster og steller i stand selskap.

Virginia Woolf-skikkelsen (Nicole Kidman) figurerer i en bugnende britisk landsbyidyll tidlig på 1920-tallet. Hun strever med åpningssetningen til en roman som skal bli «Mrs. Dalloway». Og hun balanserer ytterst på randen mot sammenbruddet.

Stille desperasjon
Laura Brown (Julianne Moore) er forstadshusmor i Los Angeles på 1950-tallet. Mot konturene av de slanke palmene avslører det skarpe sollyset som trenger seg inn gjennom persiennene, en stille desperasjon som utfolder seg i mislykket kakebaking og bursdagsforberedelser. Laura er gravid med nummer to, og begraver seg i romanen «Mrs. Dalloway». Hennes seksårige sønn speiler morens angst i et sårt skrik når han blir overlatt til en dagmamma mens Laura putter veska full av piller og sjekker inn på et hotell for å gjøre slutt på sine depresjoner.

Clarissa Vaughan (Meryl Streep) er samtidsfiguren: New York-forleggeren som har kvinnelig samboer og pleier en ekskjæreste (Ed Harris) som er i ferd med å dø av aids. Hun skal holde selskap for ham idet han skal motta en litterær pris. Nå er det han som vil gjøre slutt på miseren, mens Clarissa (hun har samme fornavn som Mrs. Dalloway) forsøker å samle argumenter for en mening med livet.

Det klippes fram og tilbake mellom de tre kvinnenes respektive timer, i elegant symmetri som når de etter tur knuser egg mot en bollekant, eller mer asymmetrisk som i deres forhold til litteratur - som forfatter, leser, forlegger. I et feministisk perspektiv er deres sammenbrudd beslektet.

Balanserer
Stephen Daldry, regissøren bak «Billy Elliot», balanserer på grensen til det melankolske og sentimentale, men trår ikke over. Filmens sterkeste side - og den har mange - er skuespillerprestasjonene. At Nicole Kidman er Oscar-nominert i klassen for kvinnelig hovedrolle er ikke ufortjent, men er nok mest begrunnet i gjeldende Hollywood-beundring for de unge, vakre som våger å spille stygge, syke, gamle eller gale. Her er hun som kjent forsynt med en framtredende nese.

Både Julianne Moore og Ed Harris er nominert for sine «biroller», men det er Meryl Streep som nok en gang glitrer, funkler og med en nesten usynlig flakking i blikket viser at hun kan spille fletta av de fleste.

 

Les også