Actioneventyr på buldrende tomgang.

2

Daredevil

  • Regi: Mark Steven Johnson
Som en mørkets

fyrste og hevner iført kondomdress angriper Ben Affleck oss alle i «Daredevil».

FILM: Ifølge biografien opptrådte Ben for første gang foran kamera i en reklame for Burger King. Det var kanskje da han lærte seg å bite tennene sammen, en type kjevearbeid han flittig tar i bruk for å uttrykke stor indre strid. Både Affleck og «Daredevil» er totalt sjarm- og humørløse.

Uengasjerende
Ikke uten grunn ter denne actionfantasien seg som en djevelsk fetter av «Spider-Man». Også «Daredevil» er basert på en tegneserie, signert opphavsmennene til både Edderkoppmannen og Batman. Iført tettsittende skinndress er Affleck en blanding av begge, der han nattetid klamrer seg til kirketårnet i vente på et bytte han mener fortjener en real omgang, for ikke å si døden.

På dagtid er vår mann den blinde advokaten Matt Murdoch, hvis gjenværende sanser er overutviklet, og som bare arbeider for de svake. I ly av mørket hevner han de uskyldige, så skrifter han litt for syns skyld og gjenopptar sitt nattlige virke - først og fremst mot hovedfienden Kingpin, framstilt av den ca. fire meter høye Michael Duncan Clarke.

Så la oss ikke klage på tydeligheten, og for all del; det er fullt mulig å lage severdig action av tegneseriehelter, som for eksempel fjorårets «Spider-Man», og i en sånn sammenheng skal vi ikke alltid forlange de komplekst interessante hovedpersoner. Men de bør ikke være parodisk uengasjerende, heller, som i dette tilfellet.

Elendig
Skuespillet er under enhver kritikk. Colin Farrell alias Bullseye tar kaka med grimaser en trassig fireåring utfører atskillig morsommere. På den såkalte spinnesiden sparker Jennifer Garner for så vidt pent fra seg, mens hun ser pen og glatt ut. Manus byr ikke på noen overraskende elementer.

Skal vi gidde å vurdere moralen, er den i beste fall tvilsom. Noen har fortsatt altfor mange dollar i nevene.

 

Les også