2

Svidd neger

  • Regi: Erik Smith-Meyer
  • Opphavsland: Norge
FILM: For så vidt står det ikke på viljen, men det holder ikke helt å bare være nordnorsk og gæern, liksom.

«Svidd neger» skulle bli «helt vanvittig», lovet regissør Erik Smith-Meyer i et intervju her i avisen, hvor filmen også fikk introduksjonen «Monty Python goes north». Det er ikke snilt mot Monty Python, som faktisk brøt barrierer, laget smart crazykomikk av beste merke og fikk inn noen poenger samtidig. På den annen side forteller denne merkelappen at «Svidd neger» tråkker i for lengst oppgåtte spor- de er bare forflyttet til Nord-Norge og virker slitte.

Blodige øksekamper, generell mishandling, fyll, onani, sex og røff banning er hovedingrediensene i det som er blitt en graut av såkalt absurd komikk uten snert, ettersom virkemidlene dynges på oss uten fornemmelse for at det i blant må være lov å trekke pusten. Smith-Meyer har hatt en god idé med sin tittelfigur Ante, en svart unggutt som tror han er sjøsame, men skusler grunntanken bort i en orgie av innfall som ofte virker retningsløse- den ene fylleonanisex-sketsjen tar den andre.

Antakelig skjeles det selvironisk til forestillinger om nordnorsk utkantliv i historien, der Ante altså av ukjente grunner har havnet hos Ellen Margrethe og hennes steindumme sønn Peder. På den andre siden av lia bor Karl med datteren Anna, som forståelig nok vil ha en mann for å komme seg vekk. Karl drikker og slår. Peder vil gifte seg med Anna, men det vil også samen Normann, hvorpå det er duket for sjalusi, blod, tvangsekteskap, fødsel i skogen, samt mer fyll og litt motorsagmassakre.

Skuespillerne gjør heltemodig hva de kan i kaoset. Dessverre virker «Svidd neger» mest som en gutteromsfilm, bare med en flink fotograf.

 

Les også