The Trouble With Being Myself

• Artist: Macy Gray

Macy var moderlig framfor sexy, intim framfor vulgær, og gjennom det hele framelsket hun de jordnære referansene i både klassisk jazz og historiedryppende soul. Hun var en slags nittitallets mildt morgenhese Tina Turner med en kopp te i hånda og en ufullstendig kjærlighetstekst på nattbordet.

Krampaktig
Når hun nå gir ut sitt tredje album «The Trouble of Being Myself», er det dessverre som et skoleeksempel på hva som kan gå galt når inspirasjonen svikter. Der hun på «How Life Is» viste et glimt av egenart, blir det nå klart akkurat hva som er problemet med den småeksentriske gladsoulpopen hun produserer. Generelt uinspirert og dermed krampaktig energisk, virker det som om hun pøser på med flest mulig produksjonskrumspring for å skjule at hun egentlig er dørgende lei.

Beck-besøk
Til og med besøk fra Beck og Pharaohe Monch på «It Ain't The Money» faller igjennom som en jumbojet i en kreativ luftlomme. Det blir for forutsigbart, og ganske slitsomt, rett og slett. Dessuten også ganske banalt når hun enda en gang rimer «Macy» med «crazy». Likevel er vaudeville -inspirerte «My Fondest Childhood Memories» - der hun dreper objektene for foreldrenes utroskap - et lite lyspunkt. Hun begikk forresten også drap på «I've Committed Murder» fra «How Life Is» . Kanskje noen har tatt hevn med litt inspirasjonsdrepende arsenikk i teen?