Roadmovie med sterkt billedspråk.

4

P.O.V.

  • Regi: Tómas Gislason
FILM: Naiv dansk blondine møter mystisk motorsyklist på mytisk landevei, det må jo gå galt? Det gjør det også, men filmen som sådan havarerer ikke.

«P.O.V.» er von Trier-eleven Tómas Gislasons spillefilmdebut. Historien om filmens tilblivelse har løpt foran selve produktet; her fantes ikke noe nedskrevet manus, bare en rammefortelling, og dialogene ble til i improvisasjon mellom skuespillerne. Over 300 timers opptak er nå nede i drøyt 100 minutter, og det er faktisk ganske velspilt mellom hovedpersonene Kamilla (Trine Dyrholm) og Rock (Gareth Williams).

Enda mer spesielt er billedspråket: Nervøst håndholdt kamera, tette detaljskudd, vekslinger til svart-hvitt og grovkornete bilder. Det ekspressive dokumentar-preget kler filmens grunntone.

«Point of View» dreier seg i filmsammenheng om synsvinkelen, og her er historien helt konkret sett med to slags øyne. Kamilla introduseres via et overvåkingskamera hos politiet. Hun har opplevd et voldsomt drap, er innbrakt til avhør og forklarer seg til to etterforskere. Hennes egen versjon fortelles i retrospektiv og i kronologisk rekkefølge.

Hun er i Las Vegas for å gifte seg med Henrik (Ulrich Thomson), men stikker av under seremonien og klenger seg på første og beste motorsyklist, en mørk einstøing med et stort hat kapslet inn i seg. Kamilla er utagerende naiv i sin jakt på Jack Kerouacs landeveier. Til tross for to hovedpersoner med anstrøk av klisjépreg, et forterpet landskap og en gitt utgang på dramaet, er turen så visuelt frisk at den oppleves som ny.

 

Les også