- SAMME RETORIKK: For Richard Goldstein er Eminem og Bush to sider av samme sak.
Foto: GARY HERSHORN/Reuters/Scanpix

- SAMME FORKNYTTE AGGRESJON: Bush og Eminem representerer begge en motreaksjon mot feminisme og homofil frigjøring, i følge Richard Goldstein.
Foto: LARRY DOWNING/Reuters/Scanpix

- Jeg gjør ikke noe annet enn å høre på hva Eminem sier, og insistere på at tekstene hans betyr noe. Når jeg gjør det, reagerer de venstreorienterte og liberale. Det er noe som har skjedd etter den postmoderne bølgen, alt skal forstås distansert og ironisk, man sier at en tekst ikke lenger betyr det den sier.

- OG HVA BETYR EMINEM?

- Det er sado-pop. Han representerer en machokultur som retter sin aggresjon mot kvinner.

- Spør du Eminem, er det vel han som er et offer for kvinnene?

- Det er nettopp det som er machokulturen. Ved å hevde at det er den mannlige autoriteten som skades, at de er offeret, gir de seg rett til å ta igjen mot kvinnene. Det er samme retorikken Bush-administrasjonen bruker når de hevder at vi er ofrene - og at derfor har vi rett til å angripe Irak.

- Mange kvinner liker også Eminem?

- Det de kvinnene bør spørre seg, er hvorfor de velger å like dette. Det finnes et jiddisk ordtak som passer her: «Hvis noen pisser på deg, ikke kall det regn.» Det er det jeg sier til kvinner som elsker Eminem. Eminems suksess handler om den sadistiske fantasiens makt, der sadismen igjen blir likestilt med maskulinitet. Kvinner som liker dette, bør tenke gjennom sitt forhold til sine masochistiske fantasier.

En kvinne kan gå inn i et forhold med en mann med slike holdninger, men når fetisjen hennes etter en stund blekner, vil hun sitte skadet igjen.

- Hva er den politiske betydningen av Eminems suksess?

- Den illustrerer hvordan underholdning, samfunn og politikk i USA er en matrise, de henger sammen og påvirker hverandre i langt sterkere grad enn i andre kulturer. Når Eminem nå er en suksess fungerer det sammen med en stadig mer konservativ, mannsdominert og patriarkalsk politikk. Eminem i musikken blir det Bush er i politikken - et skritt tilbake til en autoritært og aggressivt maskulin arena.

- Mener du at musikken og underholdningsindustrien alltid har varslet politiske endringer?

- Min generasjons opprør startet med Elvis' hofter. Fra hans hoftebevegelser sprang de seksuelle, politiske og sosiale temaene på sekstitallet, og fra sekstitallets musikk kom også ideologi som feminisme og homofil frigjøring. Men nå kommer motreaksjonenen: med Eminem i musikken, Bush i politikken. De deler den samme angsten, samme forknytte maskuline aggresjon.

- Hva sier dine liberale venner når du sier dette til dem?

- De sier at jeg er full av dritt. De sier at Eminem er helten fra arbeiderklassen som nå arbeider seg ut av sitt kvinnehat og forakt.

- MEN EMINEM ER IKKE ALENE?

- Det finnes mange slags rap, mye som er politisk bevisst, uten kvinneforakt. Men g angsta rap har det samme verdenssynet, det er massive mannlige kropper omgitt av underdanige «horer». Og hvorfor dominerer gangsta rap? Fordi den selger til hvit middelklasseungdom. Gangsta rap er blitt en ny form for «minstrel»-show, der afroamerikanerne framstilles som primitive beist, til underholdning for hvite.

- Og for kvinnene?

- Kvinnefrigjøringen har gjort at de kan ta på seg drakta og lykkes i næringslivet, men beskjeden fra denne musikken er at innenfor drakta er de fortsatt horer.

- Slik den gamle motsetningen var mellom hore og madonna?

- Bare at den nye er mellom hore og bitch. Hora er der for å bli brukt, bitchen kan yte motstand og er tøff. Men også bitcher kan erobres.

- Man kan vel leke med sin seksualitet uten at man ønsker at det skal bli virkelighet?

- Problemet oppstår fordi kvinnenes underlegenhet i samfunnet er et sosialt faktum. Kvinner tjener mindre, de har ikke samme makt. Spiller du på det samme underlegenhetsforholdet i seksualiteten som finnes i virkeligheten, understøtter de selvsagt hverandre. Det finnes konflikter mellom klasser, mellom etniske grupper og mellom kjønn. Forskjellen er at kjønnene ligger i samme seng - i hvert fall i heterofile forhold. Det gir konfliktene en egen styrke. Man kan ikke late som det bare er fantasi, fristilt fra alt som foregår utenfor soveromsdøra.

- Blir det ikke kjedelig uten roller?

- Tvert imot. Idealet må være å søke mot en tilstand der rollene vi spiller, ikke er skapt av samfunnet. Der hver enkelt kan velge hvilke roller hun eller han ønsker - og rollene kan skifte fra dag til dag. Den friheten tilbyr ikke en verden der menn tror de må være autoritære og macho, og kvinner tror de må drømme om underkastelse.

- Du tror ikke rollene er definert av naturen?

- Det er det de vil ha oss til å tro. De som sier mannen er i krise fordi kvinnene har yppet for mye. Og her ligger også grunnen til at mange på venstresida også liker Eminem: Han sier noe de føler, men ikke tør si selv.

- SÅ VI BØR IKKE SPILLE Eminem?

- Det er ikke poenget. Jeg sier bare: Gjør analysen først. Så kan du danse. Og Eminem er en kunstner. Men hvis vi ikke problematiserer det han sier, gjør vi ham bare mindre interessant, mindre viktig.