KRIMSOLDAT: Unni Lindell tilbakeviser alle påstandene til Ola Thune og Jon Michelet om at krimlitteraturen er svekket og nedgradert til ren underholdning.
Foto: Hans Arne Vedlog

Unni Lindell er av våre mest solgte krimforfattere på 90-tallet, med suksesser på rekke og rad med romaner som «Slangebæreren», «Drømmefangeren», «Sørgekåpen» og «Nattsøsteren».

Hun imøtegår på det sterkeste Ola Thune og Jon Michelet, som i Dagbladet mandag og tirsdag hevdet at nåtidas krimlitteratur er redusert til ren underholdning, og at krimforfattere bør ta ansvar for å bringe samfunnskritikken inn i litteraturen igjen.

- De tar for det første feil når de sier at oppblomstringen av krimlitteratur skjedde på 70-tallet. Det var på 90-tallet vi fikk den store bølgen. Det skjedde med utgivelser av krimromaner som «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman, Peter Høeghs «Frøken Smillas fornemmelse for snø» og en rekke gode, norske av Anne Holt, Karin Fossum, Jo Nesbø og Pernille Rygh, og fra svensker som Henning Mankell og Liza Marklund. For det andre vil jeg tilbakevise påstanden om at samfunnskritikken er blitt borte i samtidas krimlitteratur. Selv har jeg blant annet tatt opp ofrenes stilling i samfunnet og deres familie. Jeg har også skrevet om temaer som mobbing, spiseforstyrrelser og kvinnemishandling. Når Jon Michelet snakker om Norges plass i det internasjonale samfunnet, slår det meg at dette er guttas greie. De tar seg av de store krigene, mens vi tar oss av de små her hjemme. Men det betyr jo ikke at vi kvinner skriver mindre politisk eller at vi er mindre samfunnskritiske. Det er forskjell på å skrive politisk og å skrive om politikk, sier Lindell.

- Michelet og Thune mener at krimforfattere har et ansvar for å løfte den kritiske røsten?

- Jon Michelet er nok et politisk menneske i alt han gjør. Men verken han eller andre kan på noen måte kreve at vi skal ha et større samfunnsansvar enn andre. Det er et klart tilbakeskritt om vi nå skulle plassere krimlitteraturen i bås igjen - slik det ble gjort på 70-tallet. Det er negativt at noen skal ha en overordnet mening om hva som er litteratur. Det befriende med krimmen er at den spenner så vidt. Michelet og Thune må huske at å skrive krimlitteratur først og fremst handler om å skape spenning. Jeg hater politisk korrekthet og intellektuelle analyser, sier Unni Lindell.