STERK STEMME: Opplyst i rødt og blått for Hank von Helvete omkring på scenen, som en yppersteprest med dongeri, død og djevelskap på programmet. På rogalandsk snakket han til fansen om hva som er «løye» her i verden, og hva som kanskje ikke er det.
Foto: Alf Ove Hansen

En logisk start. Turboneger er sirkus. Eller kanskje snarere en B-kulturell teatergruppe. Gruppas medlemmer spiller rollen som rockhelter: Bassisten Happy Tom (Thomas Seltzer), gitaristene Rune Rebellion (Rune Grønn), Pol Pot Pamparius (Pål Bøttger Kjærnes) og Euroboy (Knut Schreiner) og trommeslageren Chris Summers (Christer Engen).

		TURBONEGER
		Siddishallen Stavanger Publikum:1900 Renskåren virtuos og inn til beinet rock'n'roll.

Gitartrylling
Og når Knut Schreiner på sitt mest virtuose lar Euroboy framstå som et levende gitarriff-leksikon, kan han bare gjøre det fordi han trolig er en av vår tids mest teknisk briljante rock-gitarister. Det han gjør, er å mane fram en visjon av den perfekte solo, det perfekte riff.

Turboneger spiller som om de står ved grensen til en forbudt verden og forsøker å knuse helvetes porter med hoggende komp, apokalyptiske trommer, lynende gitarriff og energisk sang.

Det er som om de roper til publikum: Du kommer hit, men ikke lenger. Og det skal du være glad for. Med sine karnevalistiske drakter framstår de nærmest som et straffekompani fra Stalingrad som har forvillet seg inn på en homseklubb i San Francisco.

Hangarrock
Hvis garasjerock er denne musikkformens opprinnelse, spiller Turboneger hangarrock, noe som i og for seg var passende i den enorme Siddishallen. Den ble fylt av musikk som en enorm turbin. Etter det voldsomme trøkket ble det fryktelig stille når Turboneger forsvant. Simsalabim. Og vekk var de.