VIDUNDERLIG: Henrik Langeland synes den store interessen for «Wonderboy» er fantastisk. - Det måtte enten gå til himmels eller til helvete med denne boka, sier han.

- Mottakelsen av boka di har vært enorm. Svarer den til forventningene?

- Jeg tenkte at det enten ville gå til himmels eller til helvete, og så gikk det rett opp, det er kjempemorsomt, svarer Langeland.

Han tror det er flere grunner til den store interessen.

- Journalister er interesserte i å lese om seg selv. Dessuten er det knapt nok skrevet slik litteratur i Norge før, sier han.

Han tror likevel andre enn mediefolk også vil ha interesse av å lese boka.

Researchen til boka gjorde Langeland da han jobbet som management trainee i Schibsted for to år siden. Slik har han fått kjøtt på beinet til hovedpersonen i boka, den unge «wonderboyen» og økonomen Christian von der Hall.

Proust
Henrik H. Langeland debuterte med romanen «Requiem» i 2000. Året etter kom Proust-romanen «Marcel Proust», der store deler av Prousts storverk «På sporet av den tapte tid», var samplet. Forfatteren skriver også doktorgradsavhandling på nettopp Proust.

Dagbladets anmelder innrømte i anmeldelsen av Wonderboy at han trodde Langeland kun bedrev tida med å lete etter den tapte tid, og lot seg derfor overraske og begeistre av page-turneren «Wonderboy».

Send inn spørsmål til nettmøtet her!

Nettmøtet er avsluttet. Les svarene fra Henrik Langeland nedenfor.

proust

hva syns du om boutons bøker om proust?
Innsendt av: Fredrik

Jeg synes at How Pruoust can Change Your Life er bra. Den er sjangeroverskridende, i og med at han blander både seg selv og andre inn i beskrivelsen av Prousts forfatterskap, men faktisk er den på visse punkter mer dyptpløyende enn omslag og anmeldelser tyder på. Hyggelig er fyren også, jeg intervjuet ham i Oslo for det litterære tidsskriftet Vinduet en gang for noen år siden. Men det er jo et interessant paradoks at han selger bedre enn Proust selv. Nothing beats the real stuff.

Ok, jeg tror jeg gir meg her. Må hente datteren min i barnehagen snart. Og dessuten dukket det opp en gammel venninne som er blitt Dagbladet-journalist her jeg sitter. Hun gikk og bar på et kakestykke som så veldig godt ut. Ikke noen madeleinekake akkurat, men dog...

 

All-England

Heisann. Har du fått med deg Monty Pythons All-England Summarize Proust Contest?
Innsendt av: T.

Yess. Den er vanvittig morsom. Hørte den på en kassett jeg fikk låne av Andreas Viestad for mange år siden. Tror til og med teksten finnes på nettet. Og det verste er at han ene karen i badedrakt (husker ikke hvem i farten) faktisk klarer å summere hele verket på ti sekunder. Utrolig.
 

kottiser

du så ut som Ibsen med store kinnskjegg på Berg husker jeg - tenkte du da på å bli forfatter?
Innsendt av: Behn

Nei. Har aldri hatt planer om å bli forfatter. Skjedde egentlig ved en tilfeldighet. Ville teste ut et eksperiment med Requiem, og plutselig ble det bok.
 

Debutant

Hei
Er spent på boka di, den blir en del av min sommerlektyre.
Noen tips til en førstegangsskrivende? Hvordan jobber du? Fra tanke til papir, og fra papir til resultatet?

Lykke til videre
Innsendt av: Oboy

Jeg bruker notatbøker hele tiden, skriver ned alt jeg kommer på. Noen dager blir det en fire-fem sider, andre dager ingenting. Og alt fra en linje til et par notatbok-sider. Så forsøker jeg senere å skru dette sammen til scener og fortellinger. Har aldri skjønt hvordan forfattere klarer å starte med blank skjerm/blanke ark.
Men det finnes like mange måter å jobbe på som det finnes forfattere, og alle må finne sin måte.
Skriv i hvert fall ikke ferdig boken før du sender den til et forlag. Det er greit å få tips tidlig i prosessen.
Hyggelig at Wonderboy blir din sommerlektyre -- jeg tror den egner seg for strandlesning.
 

bare en hilsen

Kjære Henrik,
vi satt en gang i samme kontorlandskap og fant hverandre i vår felles oppgitthet over nyhetsjag, annonsesalg og klikk-statistikk. Gleder meg stort over din suksess og ser frem til å lese boka.
Jeg bor i Berlin for tiden. Si ifra hvis du kommer hit, så kan vi treffes.
Hilsen Else

Innsendt av: Else

Hei Else,
Kos deg i Berlin. Hørt det er the it place of the moment i Europa nå. Jeg tar kontakt hvis jeg skal dit. Har ingen umiddelbare planer, men jeg fikk akkurat nå en telefon fra forlaget mitt om at Dansk Gyldendal har kjøpt boken og skal gi den ut i Danmark. Så hvem vet hva som skjer videre?
 

For en forfatter det viktigst å ville ha noe å fortelle??

Du sier at noe av det som er viktigst for en som vil bli forfatter er å ville ha noe å si, eller fortelle. Men er ikke alt allerede sagt? Jamfør teorien om intertekstualitet. Og dessuten er det vel ikke så enkelt å prøve å si noe i den norske kulturdebatten, tenk på Henrik Hovland, hvis roman ble slaktet (hvertfall i denne avisen). Han er vel en av få som faktisk prøver å si noe.
Innsendt av: Øystein

Selv om "alt allerede alltid er skrevet" i henhold til intertekstuelle teorier, så forandrer samfunnet seg hele tiden. Tenk f.eks. på Wonderboy og dot.com-perdioden.
Det er forskjell på å si noe i romanform og å si noe i mediene. Lars Saabye Christensen er et eks. på en forf. som har hatt en rimelig lav medieprofil, i hvert fall før Halvbroren, men som likevel har fått formidlet mye om hvordan det er å vokse opp i Norge/Oslo/Frogner.
Men generelt synes jeg kulturutspill er prisverdige, det er faktisk ikke så lett å holde den offentlige samtalen oppegående her i landet (og sikkert ikke i utlandet heller; egentlig er jeg litt lei av at alle alltid henviser til at alt er så mye bedre i utlandet, uten at de egentlig har særlig peiling)
 

Skriving og jogging.

Du sier at forbløffende mange norske forfattere er aktive joggere.
Stemmer det?
Innsendt av: Øystein

Jepp. Jeg nevner i fleng: Kjartan Fløgstad, Gunnar Staalesen, Geir Pollen, og sikkert en flere andre. Hjernen skiller nemlig ut et stoff som heter serotonin ved kondisjonstrening, og serotonin er for forfatteren som elektrisitet er for teknologiutviklingen. (Det var en elendig metafor, men skitt au)
 

Er det gode i mennesket for kjedelig for litteraturen?

Stig Sæterbakken skriver om det onde i litteraturen. Og litteraturfestivalen på Lillehammer hadde som tema forbrytelse og poesi. Dine egne romaner handler vel heller ikke akkurat om mors beste barn. Forfattere skriver oftere om de onde og slemme. Er det gode i mennesket rett og slett for kjedelig?
Innsendt av: Øystein

Nei. Men jeg mener vel at de interessante hovedpersonene er de som er sammensatte, komplekse, som speiler flere sider ved den menneskelige tilværelse, både gode og onde.
 

Hva er dine 5 favorittbøker (bortsett fra Proust)?

Hva er dine 5 favorittbøker (bortsett fra Proust)?
Innsendt av: Øystein

Underworld (Don DeLillo)
A man in full (TOm Wolfe)
Sult/Pan/Mysterier/Victora (Hamsun)
Kjell Askildsen: Samlede Noveller
Kjærelighet (Hanne Ørstavik)
 

Hva er det viktigste du har lært av litteraturvitenskapen?

Hva er det viktigste du har lært av litteraturvitenskapen?
Innsendt av: Øystein

At alt er gjenstand for fortolkning. At det er ingen bunn i fortolkningssprialen. Uansett tema.
 

Hva gagner det et menneske...?

Du skriver om penger, kjendiser og sex. Er det det en forfatter
i Norge anno 2003 må gjøre for i det hele tatt å ha til smør på
flesk?
Innsendt av: Øystein Lid

Nei, tvil er på det. For det første er det knapt tre dusin norske forfattere som helt og fullt lever av forfattervirksomheten, og blant disse er fokuset enten kriminalhistorier eller oppvekstskildringer.
 

Hva er egentlig så fantastisk med på sporet av den tapte tid?

Hva er egentlig så fantastisk med på sporet av den tapte tid? (og helst ikke svar den iteriske diskursen =) )
Jeg leste cirka 100 sider av den første boken, men greide liksom ikke helt engasjere meg i en gutts oppvekst, om
dagligdagse gjøremål, om bestemødre og en ukjent herr Swann?
Innsendt av: Øystein

Hei Øystein,
Grunnleggende interessant spørsmål, som jeg ikke kan svare på her grunnet plassen: Men les (kjøp eller lån) en bok jeg har skrevet i Gyldendals Ariadne-serie. "Marcel Proust" heter den og gir deg svaret. Forhåpentligvis, i hvert fall.
 

trendy

spiller du og torgrim eggen på samme lag?
Innsendt av: egg

Nja. Vet ikke om sportsmetaforen din helt betegner situasjonen: Men jeg kan i hvert fall si at det finnes en klar affinitet mellom det han har gjort i Gjeld og Pynt, og det jeg gjør i Wonderboy. Hørte forresten at han kommer med roman til høsten, om Arbeiderpartiets fall. Kan sikkert bli juicy.

 

vidunderlig?

er det noen sider ved boka eller skriveprosessen som utkrystaliserer en viss tapt tid?
Innsendt av: Jeppe

På fransk betyr "le temps perdu" to ting: Den tapte tid, men også den bortkastede tid. Og det er hevet over enhvert tvil at Christian von der Hall både taper tiden (i mer eksistensiell forstand), og kaster den bort (i såvel sosial som økonomisk forstand)
 

Forfatterpersona

Jeg har lagt merke til at de fleste avisartiklene om boken din plasserer deg som forfatter i "Wonderboy"-posisjonen. Du avbildes gjerne i en jappete setting, hvor journalistene skamløst griper det åpenbare og ganske banale poenget at man kan spille på deg som den virkelig "Wonderboy" i forlengelsen av boken, i og med at du skaper en suksess av en historie om økonomisk kollaps. Ved å fortelle historien om "Wonderboy"-drømmens fall, trer du selv inn og bekrefter denne drømmens fortsatte eksistens. Dette er naturligvis en relevant tolkning, men også et ganske tabloid poeng, da det tar fokus bort fra verket og banaliserer den rollen du har som forfatter. Hvordan opplever du dette selv?
Innsendt av: Espen Gram

Hei Espen.
Takk for veldig bra spørsmål. Det er en problematisk greie: På en måte overrasker det meg at journalister ikke forsøker å komme på noe fiffigere enn å sammenlikne tittelen på boken med forfatteren. Det er liksom den litteraturvitenskapelige kardinalfeilen det der, å ikke skjelne mellom forfatter og hovedperson.
På den annen side må man (dessverre), som forfatter, være med på medie-gamet. Det er backdrop'en ved å gi ut bøker: Uten presse, intet salg (jeg vet det finnes unntak, men de er skjelnere enn mange kanskje tror).

Jeg tror jeg vil oppsummere svaret på spørsmålet ditt slik: Det er en setning fra den amerikanske forfatteren Don DeLillo som jeg har tenkt mye på i forbindelse med dette mediestyret: "I am the shadow that follows the name around." Du skjønner sikkert hva jeg mener.
 

60x60 osv

Skjønner ikke regnestykket med ham som kastet enkroner ut av vinduet hvert minutt. Han måtte vel hive et kronestykke hvert sekund hvis regnestykket skulle stemme?
Bra bok.

John
Innsendt av: John

Du har rett. Du er den tredje leseren som har oppdaget dette så langt. Jeg fikk vite om det av en manuskonsulent noen uker før boken skulle i trykken, og jeg forsøkte å rette det opp, men det går ikke, da rakner hele kapittelet. Kanskje jeg kan være så sleip å skylde på at det er Christian som regner feil i hoderegningen? Den er litt tynn, men hey: det er jo fiksjon alt sammen.
 

Autobiografisk?

Du sier at researchen til "wonderboy" ble gjort da du var trainee i Schibsted. Men i hvilken grad er handlingen autobiografisk?
Det har kommet meg for øre at enkelte av utsagnene som den, etter min mening, nokså patetiske og usympatiske hovedpersonen i
boka kommer med stammer fra din egen munn. Stemmer dette?

Innsendt av: Helga FJ

Hei Helga, når du leser boken vil du se at det av og til opptrer en ung, lyshåret trainee som fjomer rundt i gangene og knapt nok gjør noe som helst av fornuftig arbeid. Han heter til og med Henrik. Og der stopper det selvbiografiske.

Nå stammer forsåvidt alle utsagnene til hovedpersonen Christian fra meg, i og med at jeg er forfatteren av boken, men det er noe helt annet.
 

Angående Rune Rudberg

Hello there cutie pie!Husker du meg?Jeg kan gjerne fortelle deg ett helt manus for en bok om Rune Rudberg,men jeg trenger noen som deg,til å ordlegge alt riktig...!!!Er du med på dette?Ciao Eirik Lundestad,Bodø
Innsendt av: Eirik Lundestad

Jada, jeg husker deg godt fra da jeg satt i huset ved siden av her (VG) for noen dager siden og svarte på nett-spørsmål. Og fortsatt har jeg god tro på en Rune Rudberg-roman. Men du burde først gå til et forlag med ideen din. De er profesjonelle. Og skulle det vise seg at du trenger en såkalt ghost-writer, så har de nettverket i orden.
 

Dyre bøker

Jeg har kjempelyst til å lese Wonderboy. Men den er jo svindyr da... 329 spenn på Bokkilden. Hvorfor er norske bøker så dyre? Hva kan Wonderboy gjøre med det?
Innsendt av: Bjørn

Hei Bjørn,
Først vil jeg si at Wonderboy faktisk er betraktelig billigere enn tilsvarende norske romaner, i hvert fall når du ser på sidetallet.
Men i tillegg er jeg helt enig med deg i at norske hardback-romaner er uforholdsmessig dyre. Synes egentlig at de kunne vært priset mer ned mot en dobbelt-cd.
Hvorfor det er slik, er en veldig kompleks sak som har å gjøre med den såkalte bransjeavtalen mellom bokhandlerne og forlagene.
 

Jævli kult

Hei Henrik
Prøver fortvilt å få tak i et eksemplar av boken din, men det er jo helt umulig om dagen. Utolig kult at du tok med historien fra CNN turen. Det var jo en morsom tid vi hadde sammen i vg nett den tiden du jobbet der.
Husk Henrik, det er lov å være stolt av at du "kun" fikk ett salg i tiden din på vg nett (selv om kunden klaget høylytt og følte seg lurt). Ett salg er ett salg!. Hilsen Eirik som fortsatt jobber med salg for vg.no, men nå fra Tromsø

Innsendt av: Eirik

Hei Eirik,
Andreopplaget skal være kjørt ut til bokhandlerne i dag, så det skulle være gode muligheter for å få lest boken i pinsen -- eller senere i sommer.

Du har rett: Et salg er et salg. Og sant å si så var jeg faktisk litt forbløffet over at jeg fikk det til, husker jeg. Jeg bare forsøkte å planke telefonteknikken til deg og de andre annonseselgerne, og plutselig satt jeg der med summetonen i øret og et salg på blokka.



 

Hemmeligheter

I omtalen av boka i f.eks. antydes det at du og forlaget kan bli saksøkt for å ha røpet hemmeligheter fra Sch. Det finnes jo ikke en eneste ting i boka som kan ligne på et grunnlag for søksmål. Snakk om hype.
Innsendt av: ob

Alt av sensitiv karakter ble tatt ut i siste manusrunde. Vent til Director's Cut-utgivelsen.
 

Karakter

Hva fikk du i norsk bokmål skriftlig i 3. klasse?
Innsendt av: Arvid

7 - syv. Helt sant. Jeg gikk nelig på International Baccalaureate-linjen på Berg videregående skole i Oslo. Den har et litt annet karaktersystem. Skrev særemne om Stein Mehrens to romaner De utydelige og Titanene.

Men jeg tviler på om det egentlig er noen særlig sammenheng mellom skolekarakterer og forfattervirksomhet. Noen burde gjøre en liten karakter-enquete blant norske forfattere.
 

Hvit limo???

Sikkert gøy å posere med hvit limo når man til daglig kjører rundt i den aller minste bilen i hele byen Henrik. Bilen din er vel faktisk mer en "bil", og kunne vel strengt tatt bli tatt for et veldig stygt flagg hvis den ble heist opp i en flaggstang av uskikkelige litvitstudenter. Er det derfor du gliser sånn?
Innsendt av: Syklist, Oslo 6

Jeg er faktisk veldig glad i min Skoda stasjonsvogn 1.6 GLX 1996-modell. Bagasjerommet er helt utrolig stort, og speilet har en nesten nostalgisk østeuropeisk design. Dessuten synes jeg Skodaen står godt til min daglige Blindern-tilværelse.

Når det gjelder hvite limosiner, så legg merke til at hovedpersonen i Don DeLillos siste roman Cosmopolis selvsagt kjører rundt i en hvit variant, og at den er "prousted", altså lydisolert med kork, slik Proust gjorde med soverommet sitt.
 

Limo

Hvordan har du råd til limo når du er forfatter i Norge? Bigeskjeft som gigolo?
Innsendt av: Tryggve Sollid

Hvis du tenker på den hvite limousinen i Dagbladet, så er det faktisk slik: Jeg foreslo for Dagbladet å cruise litt rundt i Oslo mens vi gjorde intervjuet, men det hadde ikke avisen råd til, så derfor ble det til at en journalist, en fotograf og undertegnede kjørte med vanlig bil langt opp i Groruddalen for å finne et selskap som leide ut limousiner, kun for å få tatt noen bilder.
Stol aldri på media.
 

Små blemmer

Likte boka di veldig godt. Spesiellt første del - da Christian von der Hall la sin egen geniale plan om å få "full handlefrihet". Likevel synes jeg det var gjort noen små blemmer i forhold til opplagte ting som super-strategen burde ha tenkt ut i sitt eget geniale hode. Hvem Victor egentlig var er en slik liten blemme. Eller vil du si at det var pre-stadiet til senildemens som også forklarer slike ting?

PS; En oppfølger fra telekom bransjen ville vært krutt!

Innsendt av: Martin

Hei Martin,
Hyggelig at du likte boka.
Kanskje burde Christian ha skjønt hvem Victor egentlig var tidligere, men 1)da ville scenen der han endelig skjønner det, ikke kommet like overraskende og 2)selv om Christian er helt konge rent strategisk, er han kanskje ikke like konge på det sosiale planet. Men hvis du leser veldig grundig den første delen, ligger det faktisk ett og annet hint der om hvem Victor egentlig er.