Nifs skrekkfilm der Big Brother har en skjult agenda.

4

My Little Eye

  • Regi: Marc Evans
FILM: Tenk deg et Big Brother-konsept der deltakerne ikke stemmes ut av bofellesskapet, men ut av selve livet. Marc Evans nifse thriller «My Little Eye» er som en moderne variant av Agatha Christies «Ti små negerbarn»: personene elimineres en etter en.

Det er filmet på en location som er en god, gammeldags skrekkfilm verdig - et nifst kråkeslott langt ute i villmarken der det snør uavbrutt. Resten er derimot ultramoderne: Et selskap som kaller seg Reality Webcast, har plukket ut tre menn og to kvinner til å bo sammen i kråkeslottet i seks måneder. Belønningen er en million dollar på hver, forutsatt at ingen trekker seg underveis. De filmes døgnet rundt: på do, i senga, på kjøkkenet. Lyden fra kameraene som zoomer inn personene er en gjennomgående og - etter hvert - temmelig nifs lydeffekt.

Ekle ting begynner å skje. De mottar pakker som ikke lenger er matforsyninger, men kryptiske meldinger.

En av deltakerne begår selvmord. Det skal etter hvert vise seg at webselskapet har helt spesielle intensjoner med prosjektet, og at de som skal følge deltakernes skjebne på Internett, bør ha svært mange penger og svært forskrudde lyster...

Som tilskuer blir man selv en «kikker», ettersom synsvinkelen går via overvåkingskameraene. Det er smart utført og uhyre virkningsfullt som skrekkeffekt.

 

Les også