OM FILMEN: - Jeg så Eddie Meduza opptre for første gang høsten 1999 i Mysen. Da hadde jeg aldri hørt om han, og ble fascinert av tekstene og hans appell til det mannlige publikum om at de ikke måtte glemme å runke, sier Bodil Furu om filmen om den svenske raggarkongen.
Foto: AGNETE BRUN

Bodil Furu (27)
Utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Har jobbet med dokumentar siden 1998. I år kommer hun med «Errol Nordstedt alias Eddie Meduza».

- Filmen din?

- Jeg så Eddie Meduza opptre for første gang høsten 1999 i Mysen. Da hadde jeg aldri hørt om han, og ble fascinert av tekstene og hans appell til det mannlige publikum om at de ikke måtte glemme å runke. Jeg fikk vite at han var Sveriges største raggarkonge, at han aldri fikk spille på radio eller TV, var sterkt alkoholisert og egentlig het Errol Nordstedt. Det forsterket min undring på hvem han egentlig var..

- Hva kan du bidra med til norsk film?

Jeg har jo billedkunstbakgrunn, og er ikke utdannet innen film. Jeg er ikke en del av det norske film-miljøet. Derfor har jeg kanskje en annen måte å komme fram til resultatet på. Jeg slipper å være så opphengt i konvensjonene.

- Hva er det beste med norsk film?

Lavproduksjonsfilmene, som «Mongoland». De som lager den typen filmer, viser ofte at de brenner for noe.

- Hva mangler norsk film?

Norsk film er så opptatt av å gjøre ting riktig. De kan kneppe opp en knapp i skjorta og være mer ruskete i kantene.

- Regiforbilder?

- Harmony Korine. Jeg liker fortellerteknikken og karakterene hans. Men jeg kan bli like begeistret av å se på TV som film, jeg. En god reportasje på Dagsrevyen for eksempel, kan være topp inspirasjon.

- Din beste filmopplevelse?

- Da jeg var 18 år så jeg en film som ble kalt «32 korte filmer om Glenn Gould» av Girard. Den sitter ennå. I nyere tid, «Pianolærerinnen» av Hanneke.

- Ambisjoner framover?

- Å leve av dette uten ekstrajobb! Målet er å lage flere gode filmer, for Norge og utlandet. Jeg vil rett og slett treffe spikeren flere ganger, eller finne flere spikre å treffe!

Eskil Vogt (28)
I 2000 kom Vogt inn på La Famis, den prestisjetunge nasjonale franske filmskolen. Han skriver også manus med Joachim Trier, bant annet «Procter» som vant Terje Vigen-prisen i Grimstad i fjor.

- Filmen din?

- Et ungt par tar toget sammen hver morgen. En impulshandling åpner opp for et blikk inn i de mørke sidene av et parforhold.

- Hva kan du bidra med i norsk film?

- Det må være opp til andre å bedømme når de har sett filmene mine.

- Hva er bra med norsk film?

- Fint at norsk film endelig begynner å få tro på seg selv og at flere filmer finner et publikum.

- Hva mangler norsk film?

- Når jeg ser norske filmer, blir jeg nesten alltid skuffet over hvor snille de er. Hvor er de farligere prosjektene? Vi må lage gode komedier, men også være villige til å satse på mer originale filmer som kan sette varige merker i historien og hos publikum.

- Regiforbilde?

Det er snarere enkeltfilmer enn regissører jeg holder som forbilder. Vertigo, Hiroshima, mon amour, Stalker (eller alt av Tarkovsky), Heat, Don`t look now, Il Conformista, Goodfellas og The Royal Tenenbaums.

- Din beste filmopplevelse?

- En dag i Paris for mange år siden fikk jeg et anfall av hjemlengsel som gav meg mot til å trosse mine fordommer mot Bergmann, og gå inn i en kinosal alene for å se «Persona». Jeg oppdaget endelig det alle franskmenn i salen visste, at det er mulig å lage skandinavisk film i verdensklasse. En norsk film som har gjort inntrykk på meg, er novellefilmen «Hvis du bærer på en hjertesorg» av Egil Kolstø.

- Ambisjoner for framtida?

- Jeg håper å kunne leve av god film, som regissør og manusforfatter. Nå konsentrerer jeg meg om å lage avgangsfilm, og arbeide for at langfilmen «Reprise», som jeg har skrevet med Joachim Trier, blir vist i Norge.

Ole Giæver (26)
Ole Giæver har studert to år ved Nordland Kunst- og Filmskole, og går nå på Konstfack i Stockholm. I Grimstad viser han «The Pledge».

- Filmen din?

- En absurd kommunikasjonskomedie, om en middagsdate mellom Bjarne og Guri. Det hele utvikler seg til å bli en ganske ubehagelig kveld.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- Med originalitet, og med filmer som har mellommenneskelig dybde. Og humor. Dessuten ser jeg på meg selv som modig. Jeg tør å leke. Det skal være morsomt å lage film. Det kan virke som om noen glemmer det i Norge.

- Hva er det beste med norsk film?

- At det publiseres så mye om dagen. Jeg har tro på Erlend Loe. Han vil satse på nye folk og usikre prosjekter.

- Hva mangler norsk film?

- Jeg savner et independent miljø ved siden av det etablerte, fordi det er så vanskelig å komme inn i den etablerte sirkelen.

- Regiforbilder?

Jeg beundrer Thomas Winterberg. Ellers liker jeg Hal Hartley. Av nordmenn, Hans Petter Moland, for hans «Aberdeen».

- Din beste filmopplevelse?

- Da jeg så «Bowling for Columbine» på Verdensteateret i Tromsø. Jeg satt sammen med kjæresten min på rad 3, sete 7 og 8. Vi fikk nesten ikke med oss filmen for vi var så oppslukt av hverandre. Det var første gang vi begge tenkte at vi elsket hverandre.

- Ambisjoner framover?

Jeg jobber med et manus til en langfilm, som jeg satser på å få gjennomført i løpet av tre år.

Leiv Igor Devold (26)
Har fjernsynsregi fra Høyskolen i Lillehammer. Førsteårsstudent ved regilinjen på den polske filmskolen. Han har laget filmen «Przetrwanie».

- Filmen din?

- En film som handler om å holde ut. Psykologisk sett. Sier jeg mer, røper jeg alt.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- Norsk film har problemer med å se virkeligheten uten å karikere for mye. Målet mitt er å bringe norsk film nærmere virkeligheten. Jo mer jeg glemmer at jeg er på kino når jeg ser på film, jo mer jeg jeg tror at personene i filmen er virkelige - jo mer opplever jeg det de opplever.

- Hva er det beste med norsk film?

- Den er ofte naiv, banal, direkte og upretensiøs. Vi later ikke som vi er noe vi ikke er, og det er bra.

- Hva mangler norsk film?

- Mye på den formmessige siden. Det jeg har lagt merke til i Polen, er at nordmenn er mer rett på sak, der polakkene prøver ut først. Det er vanskeligere å få lage film i Polen, og når man får sjansen er man mer redd for å gjøre feil. Nordmenn er ikke så redde for å gjøre feil, kanskje vi av og til burde være det.

- Regiforbilder?

- Krzysztof Kieslowski. Og Jim Jarmusch, Roman Polanski og Emir Kusturica. Av norske: Hans Petter Moland, Marius Holst og Marianne Muller.

- Din beste filmopplevelse?

- Skal jeg trekke fram noen, må det bli «Dekologen» og «Amator» av Kieslowski. Og «Cinema Paradiso» av Tornatore. I det siste har jeg hatt glede av «Og morra di også.» Og ikke glem «Ti kniver i hjertet» av Holst.

- Ambisjoner for framtida?

- Bli ferdig på filmskolen i Polen. Etter det har jeg lyst til å lage både fiksjon og dokumentar.

Elisabeth O. Sjaastad (26)
Regiutdannet ved Beijing Film Academy. Hun har filmatisert Brechts «Det gode menneske fra Sezuan» og laget dokumentaren «Stakkars barna i Afrika». Nå kommer hun med dokumentaren «Shiny Stars, Rusty Red».

- Filmen din?

Vi møter Yuelun, en ung kineser som drømmer om å bli filmregissør. En underholdende dokumentar, ispedd mye humor, melankoli og magisk realisme.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- Jeg har studert i Kina, og har en annerledes bakgrunn enn norske regissører flest. Jeg tror nok også at jeg har et annet forhold til Norge nå, jeg kan se landet i et nytt lys. Det kan være en fordel av og til.

- Hva er det beste med norsk film?

- Varmen og empatien som ligger i historiene. Den menneskelige nærheten.

- Hva mangler norsk film?

- Dristighet. Men det er et generasjonsskifte på gang, også der.

- Regiforbilder?

- Baz Luhrmann for hans oppfinnsomhet, Michael Moore fordi han er opprørsk. Wong Kar-Wai og hans «In the mood for love» setter jeg og høyt.

- Din største filmopplevelse?

- Visningen av «Bowling for Columbine» i Cannes. Regissør Michael Moore var til stede, og jeg fikk en følelse av at film er viktig, at film kan forandre noe.

- Ambisjoner framover?

Nå er det denne filmen først, jeg tenker litt vinn eller forsvinn. Men det mangler ikke på idéer...

Tone Grøttjord (26)
Utdannet ved National Film and Television School i London, og aktuell i Grimstad med «Brothers», hennes avgangsfilm. Vant førstepris i studentklassen under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda i år.

- Filmen din?

- Handler om to brødre på 80 og 73 år som har bodd sammen hele livet. Filmen er en kjærlighetshistorie, om brødrenes intense forhold. For en tid siden var det oppstyr i media om et eldre brødrepar som ble frastjålet penger av utenlandske strippere i hjemmet sitt. Jeg reagerte på måten de ble behandlet på i media, og filmen er en kommentar til dette.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- Jeg er opptatt av å kombinere form og innhold. Formen er etter min mening like viktig som innholdet.

- Hva er det beste med norsk film?

- At vi ikke er så ekstremt kommersielle. Norsk film er ofte sær og annerledes, og i det siste har det vært mye god humor.

- Hva mangler norsk film?

- I de siste åra har jeg bodd i London, så jeg må bare innrømme at jeg ikke er særlig oppdatert.

- Regiforbilder?

- Sergey Dvortsevoy, som har regissert dokumentaren «Bread day», en film om veldig alminnelige ting. Jeg er opptatt av å finne drama i noe som ikke er spektakulært.

- Din beste filmopplevelse?

- «The man who had escaped». En sann historie, om en fange som rømmer.

- Ambisjoner framover?

- Jeg holder på med en film om fem menn som venter. Mine langsiktige ambisjoner er å danne et selskap som fokuserer på film fra Nord-Norge.

Hisham Zaman (28)
Student ved Den norske filmskolen på Lillehammer. Hans film i Grimstad er «Broen», nominert til den europeiske prisen Prix UIP i år.

- Filmen din?

- Om Amir på 14 år og Sara på 10 år som føler seg urettferdig behandlet på hver sin kant. De to krysser veier uten å møtes, men til slutt finner de hverandre. Det blir tragisk.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- Jeg har kanskje en annerledes stemme og vinkling på historier. Jeg ønsker å lage filmer som folk vil se.

- Hva er det beste med norsk film?

- Nå begynner folk å kjenne seg igjen, i karakterene og miljøet. Publikum klarer faktisk å identifisere seg med filmene!

- Hva mangler norsk film?

- Jeg synes det er viktig å lage filmer som ikke absolutt må ta opp dype politiske eller filosofiske spørsmål. Jeg sier: Lag mer, intellektualiser mindre! Jeg er opptatt av å skape magi. Du skal komme nær mennesker, men ikke nær nok.

- Regiforbilder?

- Robert Bresson og Abbas Kiarostami. I Norge har jeg stor sans for Erik Skjoldberg og Hans Petter Moland.

- Din beste filmopplevelse?

- Jeg har lange lister. Kiarostamis «Smaken av kirsebær» har rørt meg veldig. Ellers Skjoldbergs «Insomnia», «Taxi Driver» av Scorsese, og «Blood Simple» av Cohen-brødrene.

- Ambisjoner fremover?

- Det er jo spillefilm jeg drømmer om å lage. Men vil konsentrere meg om siste året på skolen før jeg begynner å realisere drømmene mine.

Bjørn Erik Pihlmann Sørensen (28)
Registudent ved National Film and Television School i England. Har jobbet med både reklame og dokumentar, bl.a. om gatebarn i Romania. Grimstad-aktuell med «Smak av sommer».

- Filmen din?

- En het sommerdag på stranda krever ikke mer enn en enkel meny. På noen få minutter spiller jeg maksimalt på publikums sanser.

- Hva kan du bidra med til norsk film?

- På skolen i London får jeg mulighet til å utvikle meg som kreativ regissør på en måte jeg ikke ville fått i industrien.

- Hva er det beste med norsk film?

- En generasjon nye norske filmskapere som lager gode filmer som publikum har lyst å se.

- Hva mangler norsk film?

- Gode manus. Det tekniske ved norske filmer har alltid vært bra. Du kan likevel ikke lage god film på dårlig manus. Det er et problem å finne folk som skriver bra.

- Regiforbilder?

Harald Zwart er flink, heldig, og viser at det ikke er umulig å slå igjennom. Besson, Kieslowski og Soderbergh er store.

- Din beste filmopplevelse?

- Jeg kan like gjerne nyte en god kommersiell film. Et par filmer fra barndommen henger igjen. De som tente lysten til å begynne med film.

- Ambisjoner framover?

- Har lyst til å jobbe både hjemme og i utlandet. Engelsktalende film når selvsagt lenger enn én norsk. Jeg vil også fortsette med reklamefilm.

Se også opp for!