Dokumentarfilm om trekkfuglenes reise. Fantastiske bilder og perspektiver.

5

Fugler i flukt

  • Regi: Jacques Perrin
FILM: Tenk deg å sitte i halefjærne på en flokk gjess idet den flyr i stor fart over Paris' hustak, sneier Eiffeltårnet og stuper under et bruspenn.

Det er en svimlende opplevelse, og omtrent slik oppleves hele dokumentaren til den franske naturfilmmakeren Jacques Perrin.

Han er mannen bak insektfilmen «Microcosmos», men denne gangen har han fløyet opp til fugleperspektiv for å utforske hvorfor og hvorledes trekkfuglene to ganger hvert år reiser utrolige distanser.

Det er intet lite apparat som har vært i sving på denne produksjonen: fem filmteam med mer enn 450 personer, derav 17 piloter og 14 fotografer. Her er brukt alle slags innretninger til å fotografere i fuglehøyde: fly, glidefly, helikoptre og ballonger tar oss på flere reiser over sju kontinenter, fra arktisk til tropisk klima og tilbake igjen.

Det er til å miste pusten av, og det er først og fremst en visuell nytelse. «Fugler i flukt» er ingen faktaspekket film; det lille som gis av verbal informasjon dreier seg bare om hvilke arter som flyr hvor og antall kilometer de tilbakelegger. Resten er musikk - new age-aktig svevende og suggererende - tilpasset flukten.

Det er tidvis romantisk - når traner og svaner utfører de mest grasiøse og synkrone paringsdanser - men det blir aldri søtladent. Til det er naturen for brutal - nusselige dununger blir hakkemat for rovfugler, en sjøfugl med brukket vinge blir et lett bytte for en hel hær av strandkrabber, og hele flokker plukkes ned fra himmelen av jaktgevær. Men her er vi hele tida på fuglenes parti, på en reise like forunderlig som Nils Holgerssons.

 

Les også