| tirsdag 04.01.2011 |
![]() |
|
|||
|
|
||||
|
||||||||||||||||||||||||
ERLING RØED LARSEN FORSKER VED STATISTISK SENTRALBYRÅ
GLOBAL OPPVARMING Det korte svaret er overraskende nok «nei». Det mellomlange svaret er mer komplisert, men vi skal se at det er mulig å forene økonomisk vekst med miljøforbedringer. For å forstå hvordan, må vi ta et par skritt tilbake og undersøke prinsippene. Økonomisk vekst er vekst i verdien av produksjonen av varer og tjenester. Vekst avhenger altså av hva og hvordan vi verdsetter, og på hvilken måte verdiene prises. Anta at Robinson og Fredag et år produserer en hytte, hundre kokosnøtter og fem dikt. Neste år leverer de en ny hytte, hundre kokosnøtter og ti dikt. Forskjellen er fem dikt, og de representerer økonomisk vekst - hvis de settes pris på. Problemet med å måle vekst oppstår når en skal samle sammen så forskjellige varer som hytter, nøtter og dikt. Normalt bruker økonomer penger som målestokk, og det innebærer problemer. Markedet gir ikke alltid riktige priser på varer, tjenester og ressurser, hvis de overhodet gis. PRISENE PÅ ET I andre miljøtilfeller er det enda mer komplisert. Noen ønsker å fjerne ulvene og bjørnene for å skåne sauene. Andre vil legge elver i rør for å generere elektrisitet. Atter andre vil tillate hyttebygging ved kysten eller bygge ut Gaustatoppen til alpinanlegg. Slike inngrep i naturen uroer oss, og markedsløsningen treffer ikke nødvendigvis blink. For at markedet skal fungere presist må nemlig alle som kan ha potensiell interesse av varen, være tilstede for å by. Når de byr, avslører de så sine preferanser via størrelsen på budet. Men framtiden er ikke tilstede på auksjonene. Framtiden kan ikke framsette bud i dag. Dette er et klassisk miljøøkonomisk dilemma, og en løsning ligger i at våre barnebarns barn representeres ved felles utsendte i nåtiden, i praksis oss selv gjennom myndighetene. Disse utsendte er dessverre ofte ganske upopulære. DYPEST SETT LIGGER Filosofisk sett står etterspørselskurven for de ønsker vi som mennesker nærer og tilbudskurven for de muligheter naturen, teknologien og vår samlede kunnskap tilbyr. Etterspørselskurven avtegner samfunnets ønsker av naturgoder. Tilbudskurven avtegner de muligheter som foreligger sett i forhold til hva det koster i form av tap av andre kvaliteter. Disse to forholdene, ønskene og mulighetene, må så balanseres. En praktisk måte å nærmere seg problemene på, er å bruke en felles målestokk. Økonomer foreslår penger kun fordi de er praktiske. Andre måleenheter kan tenkes. Måleenheter må vi ha fordi ingen kan unnslippe det faktum at en aktivitet med nødvendighet fortrenger en annen. Som samfunn må vi velge og velge bort, og det krever målte avveininger. Priser er måleinstrumenter som assisterer valg. DE FÆRRESTE VIL Etter hvert som samfunnet blir rikere, innser vi at kostnaden ved å fortrenge mer natur stiger samtidig som vi ønsker å beholde mer natur. Da sendes prissignaler som gjør alternative arrangementer gunstige. Bensinprisen stiger, og gjør hydrogenbiler attraktive. Elektrisitetsprisen stiger, og viser oss hva vi taper i fossefall når vi glemmer å slå av lyset. Ressurser vil da kanaliseres over til innovasjoner i vind-og solkraft. Vi vil da skape teknologiske nyvinninger i form av bedre transport, mer isolasjon i veggene og elektroniske aviser. Tjenester i helse og undervisning blir mer verdt i forhold til materielle goder. Kunst, dikt og bøker prises høyere, og inkluderes i vekstbegrepet, og registreres som økninger i bruttonasjonalprodukt. Det klassifiseres da som økonomisk vekst. Samtidig bedres miljøkvaliteten. Dermed foreligger det ikke noen nødvendig motsetningsforhold mellom vekst og naturkvalitet, for økonomisk vekst er kun speilbildet av de prioriteringer vi som mennesker lager. DET STORE |
|||||||||||||||