Kompisfilm for de kresne, med overtoner av western og undertoner av poesi.

5

Mannen fra toget

  • Regi: Patrice Leconte
FILM: Det er et praktfullt western-anslag i den franske filmen «Mannen fra toget». Den ensomme revolvermannen kommer til den utdødde småbyen med toget. Han skritter over den tomme perrongen, går langsomt gjennom øde gater og stiger inn på byens - nei, ikke saloon - apotek. Han trenger aspirin.

Der treffer de to hovedpersonene i Patrice Lecontes poetiske kompisfilm hverandre. Johnny Hallyday, aldrende fransk rockstjerne og Elvis-wannabe, spiller bankraneren Milan som bare skal utføre en siste jobb før han pensjonerer seg. Jean Rochefort, kjent fransk karakterskuespiller, er allerede pensjonert fra jobben som lærer. Han er omgitt av forgangen storhet: gamle møbler og malerier, litteratur og poesi.

Tilfeldigheter som vinterstengte hoteller og behov for et glass vann gjør at den tause tøffingen slår seg ned hos den pratsomme poesielskeren. Gradvis blir det tydelig at de beundrer hverandres annerledeshet. I en kostelig scene sniker verten seg inn på gjestens rom, ifører seg hans frynsete skinnjakke, lissom-skyter inn i speilet og sier på «amerikansk»: «The name is Earp. Wyatt Earp.» Han skal siden lære å skyte på blink med ekte håndvåpen av sin gjest.

Motsatt er det like rørende å se tøffingen be om å få låne et par tøfler av verten og deretter bli instruert i hvordan man subber i dem. De to skal møte hver sin skjebne i et slags kryssende fellesskap; begge teller ned til lørdag formiddag kl. 10 da den ene skal rane banken og den andre skal hjerteopereres.

Patrice Leconte er kjent for originale og elegante filmer som «Piken på broen», «Det største er kjærligheten» og «Frisørens ektemann». Også denne gangen har han signert et mesterverk som er nydelig gjennomført i alle detaljer. Fra valg av musikk - bluesaktige gitarsoloer som følge til Hallyday-skikkelsen og klassisk piano til Rochefort - til høst- og forfallsstemningen i bildene. Et virkelig filmtilbud for de kresne.

 

Les også