Nydelig norsk familiefilm om et sårt og vanskelig tema.

5

Fia og klovnene

  • Regi: Elsa Kvamme
FILM: Det er imponerende at Elsa Kvamme i sin spillefilmdebut klarer å turnere et så ladd tema som fosterhjemsbarn på en så usentimental, god og tidvis morsom måte. «Fia og klovnene» føyer seg overbevisende inn i tradisjonen av kvalitetsbevisst norsk barnefilm, laget av kvinnelige regissører.

Lille Fia (glimrende spilt av Klara Døving) har litt Pippi i seg, både i hårfarge og evne til fasadeklatring. Som Pippi må hun stort sett klare seg sjøl. Fia har ingen pappa Efraim på de sju hav, men derimot en litt for tøysete mamma (Hanne Lindbæk) som inntar altfor høye drinker og høy musikk midt på natta, slik at politi og barnevern kommer inn i bildet. Rollebyttet - barnet som sliter med å være mamma for mamma - er bevegende skildret i filmen.

Fia blir plassert i fosterhjem hos Nanna (Anne Ryg) og Siggen (Stig Henrik Hoff), men bare for tre måneder, lover mamma. Fias lojalitet slites nå i alle retninger, hun stjeler og tisser i senga, og hun er venneløs. Med ett unntak - en ekte klovn og tryllekunstner (Sergio Bini) - som lærer henne å tro på seg sjøl.

Temaet til tross, dette er alt annet enn traurig sosialpornografi. Filmen bobler av humor, her er både barnevern og skolevesen skildret med fortjent uærbødighet. Og problemstillinger som berører moderne barn - det være seg fosterhjemsbarn eller prøverørsbarn - er behandlet så tilforlatelig at det holder!

 

Les også