Melankolsk hevndrama i klassisk Eastwood-ånd med strålende skuespillerprestasjoner.

5

Mystic River

  • Regi: Clint Eastwood
FILM: Clint Eastwood er ikke akkurat lett på hånda når han utlegger sine hevndramaer.

Som i «Nådeløse menn» er Clint Eastwood dystert moralsk i «Mystic River». Her har han også komponert filmmusikken, som legger en skjebnetung sky av melodrama over produksjonen.

Når filmen likevel framstår som vellykket i all sin storslagne melankoli, skyldes det ikke minst et stjernelag av skuespillere som har fått interessante rollefigurer å bryne seg mot. Og det skyldes et litterært forelegg - romanen «Mystic River» er skrevet av Dennis Lehane, og filmmanuset av Brian Helgeland - som har flere fasetter og dybder enn den gjengse spenningsromanen.

Grunnlaget for dramaet legges i 1975, i et arbeiderklassestrøk i Boston. De tre guttene Jimmy, Sean og Dave spiller ball i gata, og holder akkurat på å skrive navnene sine i et stykke våt sement da en svart bil ruller opp og tar med seg Dave. Det skal vise seg at mennene i bilen ikke er fra politiet; de er pedofile. Dave blir holdt fanget og misbrukt i fire dager før han klarer å flykte.

Filmen dveler ikke ved selve mishandlingen - men det traumet den skapte i Dave og de to andre er den underliggende historien da vi møter dem igjen i voksen alder. Dave (Tim Robbins) har einstøingtendenser, Sean (Kevin Bacon) er politietterforsker, og Jimmy (Sean Penn) er tidligere bandeleder som er blitt respektabel forretningsmann.

En morgen blir Jimmys eldste datter funnet død under noen busker i parken. Hun har vært på pub-runde kvelden før, samme kveld som Dave kommer hjem med blod på klærne og desperasjon i blikket. Sean leder etterforskningen, og slik blir de tre barndomsvennene - som i voksen alder bare har vært på hils med hverandre - vevd sammen igjen i en tragedie hvis utgang man gruer seg til...

Men dette er ingen enkel mordsak der motivet har en vesentlig betydning for oppklaringen. En vel så stor rolle i filmen spiller selve miljøskildringen - det irsk-katolske arbeiderstrøket med skummelt tett familielojalitet og klanliknende justis på siden av politiets arbeid. Daves kone Celeste og Jimmys kone Annabeth er kusiner, og lojalitetsbåndene strekkes og vris flere ganger når Dave får mistanken kastet over seg.

- Alt hadde vært annerledes hvis en av oss to hadde gått inn i den svarte bilen den gangen, sier Jimmy til Sean underveis, og det er et passe «understatement» i en film som ellers snakker i store bokstaver.

At Sean Penn her gir en av sine ypperste rolletolkninger, er utvilsomt; hans veksling fra gråtende pappa til innett hevner spilles med magen. Her ligger det an til en Oscar-nominasjon, med mindre Penns Irak-engasjement har gjort det umulig i dagens USA-klima. Likeledes er Tim Robbins lutende offerskikkelse og Kevin Bacons underspill som tvilende politimann flotte prestasjoner. Men musikken stinker.

 

Les også