CD: På sin tredje plate viser brødrene Emil og Bernhard Mohr at de er modne nok til å spise kirsebær med de store. «Mohr» er bandets beste så langt og viser at utholdenhet og tålmodighet er en dyd - og at det forhåpentligvis betaler seg. For den selvtitulerte plata er både gjennomført trivelig og langt på vei helstøpt. Melodiene er jevnt gode, men albumet mangler et par høydepunkter som kunne løftet totalinntrykket og bandet opp i norsk pops elitedivisjon. Tekstene, likevel ingen stor poesi, om lengsel og kjærlighet, er på norsk og fungerer i all sin enkelhet. Mohrs oppløftende gitarpop er lett å like og bør kunne gi dem mye radiospilling på P1 og P4. Lydbildet og totalinntrykket er en vitaminpille som sprer glede. Det er langt ifra pretensiøst, men heller ikke lettvint. Likevel kunne helheten med fordel vært noe mer variert og bydd på flere utfordringer.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen
