- 11_3.jpg -->En gnistrende thriller og en bitende sosial kommentar fra den multikulturelle storbyen.

6

Dirty Pretty Things

  • Regi: Stephen Frears
 ILLEGALE INNVANDRERE:  Audrey Tautou spiller en tyrkisk stuepike i «Dirty Pretty Things». For første gang på engelsk, og med tyrkisk aksent. Her sammen med Chiwetel Ejiofor.

ILLEGALE INNVANDRERE: Audrey Tautou spiller en tyrkisk stuepike i «Dirty Pretty Things». For første gang på engelsk, og med tyrkisk aksent. Her sammen med Chiwetel Ejiofor.
Foto: Filmweb

FILM: «Dirty Pretty Things» er en film om Londons indre organer, om storbyens pulserende liv under overflaten, om alle funksjonene som er nødvendige for at byen skal fungere, om alle de tingene turister ikke ser eller legger merke til. Derfor er det knapt et hvitt menneske å se i dette London-portrettet, signert Stephen Frears.

Det er en film om dem som kjører drosjer, vasker toaletter, syr klær i «sweatshops» eller betjener menn på hotellrom. Mange av dem oppholder seg ulovlig i landet og må ta til takke med arbeidsvilkår på slavenivå. På mange måter lever de i en parallell økonomi, med helt andre spilleregler enn i den offisielle. - Kjærlighet? sier en av dem i filmen. - Sånne som oss har nok med å overleve.

Det er med andre ord en film i beste britiske tradisjon, mørk realisme med sosialt engasjement. Stephen Frears har beskjeftiget seg med temaet «multikulturelle London» før, i «My Beautiful Laundrette» (1985) og «Sammy and Rosie Get Laid» (1987).

Kynisk handel
Men «Dirty Pretty Things» - der manuset er skrevet av mannen bak den internasjonale TV-suksessen «Vil du bli millionær?», Steven Knight - er ikke utelukkende en bitende sosial kommentar. Filmen er også en drivende thriller om et tema så sjokkerende at det nesten er tabubelagt: Salg av menneskelige organer.

Det er avslørt og dokumentert at slik kynisk handel foregår i den såkalte tredje verden. Men i London?

Hovedpersonen i «Dirty Pretty Things» er nigerianeren Okwe (Chiwetel Ejiofor). Egentlig er han en lege som har måttet rømme fra hjemlandet. I London oppholder han seg ulovlig og jobber som drosjesjåfør på dagtid og resepsjonist på hotellet The Baltic om nettene. Han tygger en narkotisk plante for å holde seg våken. En natt blir han bedt om å sjekke rom 510, hvor det er oversvømmelse på toalettet. I avløpsrøret finner han et menneskehjerte.

Eksilmiljø
Okwe sover på sofaen hos Senay (Audrey Tautou) som er tyrkisk innvandrer uten arbeidstillatelse, men med jobb som stuepike på The Baltic. Når fremmedpolitiet kommer på en av sine brutale razziaer hos Senay, må Okwe ty til en annen venn, kineseren Guo Yi (Benedict Wong), som holder til i likkjelleren på et sykehus. Vi har å gjøre med et fargerikt eksilmiljø der små tjenester hele tida utveksles og der utnyttelsen av andres nød ofte er en utvei for å overleve.

Okwe går til sjefen Juan, også kalt Sneaky (Sergi López), med hjertet, men får beskjed om at hoteller er steder for hemmeligheter man ikke skal bry seg med.

Seinere vil det vise seg at Juan er sterkt involvert i The Baltics bigeskjeft, salg av menneskeorganer. De desperate «donorene» har fått forsikringer om at det ikke er verre enn å trekke en tann, når de får operert bort en frisk nyre i bytte mot et falskt EU-pass og lovlig status i landet. På grunn av stabens frynsete identitet og illegale papirer har Juan taket på dem og kan presse dem inn en forbrytersk spiral de knapt kan unnslippe.

Midt i thrillerens energi og høye temperatur er det altså at Stephen Frears gir seeren den ekstra bonusen - et gløtt inn i en virkelighet som er påtvunget folk som ikke har muligheten til et liv i hjemlandet. Det er, bokstavelig talt, hjerterått.

 

Les også