- afjqet.jpg -->Deilig julekonfekt med småfrekk humor, intelligent manus og stjerner i massevis.

5

Love Actually

  • Regi: Richard Curtis
JULENUSSER: Feelgood, romantikk og jul i Love Actually.

JULENUSSER: Feelgood, romantikk og jul i Love Actually.
Foto: FILMWEB


Sjekk ukas filmanmeldelser:
  • - Gnistrende: Dirty Pretty Things.
  • - Lettvint, men morsomt: Hollywood Homicide
  • - Vakkert om å ha mot til å treffe riktige valg: Bokhandleren
  • - Bring lommetørkle: Sammen med deg
  • Tålmodighetsprøve: En julefortelling
  • - Johnny Depp i ny strålende posørrolle: Once Upon a Time in Mexico


    Denne er fetere og søtere enn det meste, men heldigvis har den verken bitter ettersmak eller farlige tilsetningsstoffer.

    Filmen er regidebuten til britiske Richard Curtis, mannen som har skrevet manus til «Fire bryllup og en gravferd», «Notting Hill», «Bridget Jones' dagbok» og diverse Monthy Pyton-prosjekter.

    Julete klimaks
    Rollelista er som en hvem-er-hvem-katalog i britisk film: Hugh Grant, Emma Thompson, Rowan Atkinson, Colin Firth, Liam Neeson, Alan Rickman, Bill Nighy m.fl.

    Visst er det feelgood og romantisk komedie i ypperste potens, men «Love Actually» hever seg over dusinvaren med en intelligent ramme, kjappe replikker og småfrekk humor.

    Her er ingen hovedhistorie, men åtte-ni parallelle kjærlighetsforviklinger som filtrer seg i hverandre og ender i et deilig, julete klimaks. Filmen begynner og slutter med bilder fra ankomsthallen på Heathrow, der reisende kysser, klemmer og omfavner hverandre, mens Hugh Grants voice-over kommenterer at verden slett ikke er full av hat, bare se her: «Love is all around»...

    Hugh Grant spiller britisk statsminister som danser disko gjennom Downing Street 10, faller ubeleilig for en småbannende stuepike (Martine McCutcheon) og taler USAs president (Billy Bob Thornton) midt imot. Filmens komiske høydepunkt er likevel Bill Nighy som spiller en 55-årig lettere fallert og tidligere heroinavhengig popstjerne som prøver å gjøre comeback med en håpløs julelåt. Midt i hans bransjekynisme og boybandforakt elsker han å «skremme» tenåringer og «skandalisere» sin eiegode manager. Og julesangen blir en hit.

    Julespillopptrinn
    Her er ikke bare boy-meets-girl-romantikk i A4-formatet. Kjærlighet i denne sammenhengen finnes også mellom far og stesønn, stjerne og manager, rustne ektefeller og skolebarn. Som seg hør og bør i en julefilm finnes et skikkelig julespillopptrinn, og i dette tilfellet opptrer ikke bare hyrdene på marken - rundt krybben fins både hummer- og blekksprutroller, samt en ekte statsminister som blir ufrivillig midtpunkt idet han kysses under mistelteinen.

    Det aller mest forsonende med «Love Actually» er at den har en så umiskjennelig britisk - les: ikke-amerikansk - signatur, hvilket innebærer at den ikke drypper av sentimentalitet.

  • Filmens nettsider.
     
  • Les også