Kostskolefilm basert på Jan Guillous selvbiografiske roman.

4

Ondskapen

  • Regi: Mikael Håfström
FILM: Djevelskapen og terroren som får florere fritt på kostskoler er et så velbrukt filmtema at man nesten kan snakke om en egen sjanger. I Mikael Håfströms «Ondskapen» møter vi alle tyrannene, snobbene og drittsekkene i svensk tapning.

Filmen er basert på Jan Guillous «Ondskan» fra 1981, en roman med sterkt selvbiografisk preg. Fra Sverige vet vi at den ikke bare har lokket hundretusener til kinoene, men også lokket fram i offentligheten personer som på det sterkeste tar avstand fra Guillous opplevelse av sin oppvekst.

Fiksjon eller virkelighet, filmen forteller en historie som står presis til tittelen.

Ondskap og vold er det som har preget Erik Pontis (Andreas Wilson) 16-årige liv.

Han er vokst opp med en mor som frenetisk spiller piano for å slippe å høre piskeslagene når stefaren mishandler ham. Så blir han utvist fra realskolen i 1950-tallets Stockholm på grunn av slåssing.

På internatskolen Stjärnsberg regjerer et terrorvelde kalt «kameratoppdragelse», dvs. at de eldste elevene fritt kan plage de yngre. Adels- og overklassebarnas nesten militaristiske tyranni er oppfinnsomt. Eriks venn Pierre (Henrik Lundström) blir et offer fordi han er lesehest. Erik selv overlever fordi den blå hatflammen i ham holdes brennende til den utløser en eksplosjon. Voldsscenene er ekkelt realistiske i denne filmen, som for øvrig bæres oppe av nykommeren Andreas Wilsons fabelaktige innsats.

 

Les også