- Gruppe 1 -->Storslått, råflott og mektig avslutning.

6

Ringenes Herre: Atter en Konge

  • Regi: Peter Jackson
 IMPONERENDE:  Tolkien satte punktum for snart femti år siden. Nesten like lenge har drømmer om filmatisering eksistert. Vi skal være glade for at den store filmversjonen ikke har kommet før nå, for det hadde rett og slett ikke vært mulig å lage noe så storslått og imponerende uten dagens digitalteknologi.

IMPONERENDE: Tolkien satte punktum for snart femti år siden. Nesten like lenge har drømmer om filmatisering eksistert. Vi skal være glade for at den store filmversjonen ikke har kommet før nå, for det hadde rett og slett ikke vært mulig å lage noe så storslått og imponerende uten dagens digitalteknologi.

FILM: Da «Ringens herre: Ringens brorskap» hadde premiere for to år siden, var skepsisen stor. Kunne en regissør fra New Zealand med et par små suksesser på baken makte å levendegjøre Tolkiens fantastiske verden? Det kunne han. For ikke bare hadde Peter Jackson gitt hobbiter, trollmenn og orker troverdig liv, han hadde prestert en av de beste filmene på mange år.

I fjor kom «To tårn» og historien gjentok seg. Enorme forventninger blandet med sunn skepsis - filmhistorien er full av skuffende nr. 2-filmer - men nei, «To tårn» var minst like god. I går så jeg det tredje og avsluttende kapittelet i sagaen, og kan med glede rapportere at Jackson og co. lander dette gigantprosjektet med stil, eleganse og sikkerhet.

Kribler frydefullt
Historien fortsetter der den forrige slapp. De gode kreftene i Midgard ruster seg til slaget som skal ende alle slag. Imens sliter Frodo og Sam seg av gårde mot Mordor for å ødelegge herskerringen. Det går som det må gå, akkurat hvordan det slutter, er ikke så spennende. Men veien fram er det til gagns. Det begynner forholdsvis sakte. Så braker det løs.

For her er det slagscener som du garantert aldri har sett maken til før. Det bys også på svært troverdige digitale vesener, et spektakulært vulkanutbrudd og en hær av dauinger. Kamera sveiper over og under, opp og ned, høyt og lavt - vi får også være med når gigantiske ørner, flygende nazgûler og steinblokker suser gjennom lufta. Det kribler frydefullt i magen, og det skal virkelig godt gjøres ikke å la seg rive med når Mordors giganthærer blir slått tilbake.

Snufs, snufs...
Like imponerende er det at Jackson og manusforfatterne Fran Walsh og Philippa Boyens aldri mister grepet om de små skjebnene i denne storslåtte oppvisningen av massescener og effekter. Frodo, Sam og Gollums ferd mot Dommedagsberget - vennskapet, tvilen og sviket - er minst like spennende som de store slagene.

Det er som kjent alltid mørkest før daggry. «Atter en konge» er nok et hakk mer brutal enn de foregående. Eventyrlig, ja, men definitivt ikke noe eventyr for de aller yngste.

Etter over ni timer film er det mange tråder som skal nøstes opp. Den eneste innvendingen jeg har, bortsett fra at det nå ikke er like stor grunn til å glede seg til neste jul, er at slutten blir litt lang og vel mektig. På et punkt bikker det nesten over i sånn «smil gjennom tårer-greier» du kanskje husker fra «Huset på prærien». På den annen side: jeg kan ikke huske å ha hørt så mange godt voksne menn snufse høylytt siden «Redd menig Ryan». Bare det!

Er «Atter en konge» bedre eller dårligere enn de to foregående filmene? Siden de henger uløselig sammen, er det naturlig å se dem under ett. Nå er det endelig mulig, og da er det ikke tvil. Peter Jacksons vel ni timer lange epos «Ringenes Herre» står til en soleklar sekser.

Filmen har premiere 17. desember.

 

Les også