- maria.jpg -->Oppsiktsvekkende bra debutfilm med gåtefull intrige og et slående uttrykk.

5

Reconstruction

  • Regi: Christoffer Boe
  • Opphavsland: Dansk
 FORFØRERISK: Aimée (Maria Bonnevie) forfører Alex (Nikolaj Lie Kaas), som løper fra kjæresten. En natt tilbringer de sammen, noe som får store konsekvenser for Alex.

FORFØRERISK: Aimée (Maria Bonnevie) forfører Alex (Nikolaj Lie Kaas), som løper fra kjæresten. En natt tilbringer de sammen, noe som får store konsekvenser for Alex.


  • «Kall meg bare Aksel»
  • «Whale Rider»
  • «Freaky Friday»
  • «Din japanske kollega»
  • «Stuck On You»
  • «Kaptein Sabeltann»
  • «Solino»
  • «Rampelys»
    FILM: «Alt er film, alt er konstruksjon, og likevel gjør det vondt.» Denne replikken fra den danske regidebutanten Christoffer Boes film «Reconstruction» lyder som et manifest: Jeg byr deg en illusjon som du lar deg forføre av.

    Man kan bare merke seg navnet Christoffer Boe først som sist. Maken til talentfull debut ser man sjelden.

    «Reconstruction» er til fingerspissene gjennomtenkt og nesten like skarpt gjennomført. Den bruker et filmspråk som både er ultramoderne og samtidig leder tankene i retning franske bølgefilmer. I sum blir uttrykket helt slående.

    Gåtefull
    Selve intrigen er gåtefull. Filmen begynner og slutter med en magiker som får en sigarett til å sveve i løse luften; et slags varsel om at illusjonskunsten er i gang. En fortellerstemme som tilhører forfatteren August (Krister Henriksson) advarer igjen om konstruksjon idet han introduserer den mannlige hovedpersonen, fotografen Alex (Nikolaj Lie Kaas) som går gjennom kveldsmørke København-gater. Han går inn på en bar og introduserer seg for den ukjente kvinnen Aimée (Maria Bonnevie).

    Den samme scenen gjentas flere ganger, men fra forskjellig utgangspunkt og vinkel. Begivenhetene blir rekonstruert.

    De to tilbringer ei natt sammen. Aimée, som er gift med forfatteren August, forfører Alex. Han bokstavelig talt løper fra kjæresten Simone (også Maria Bonnevie) for å finne Aimée. Dette valget skal føre til drastiske konsekvenser for Alex. Neste morgen er han blitt en fremmed i sin gamle verden. Han finner ikke sin egen leilighet, naboene og vennene kjenner ham ikke igjen, hans egen far og til og med Simone behandler ham som en ukjent.

    Så blir det klart at Alex er hovedpersonen i romanen August skriver. Det åpne spørsmålet blir så om August bestemmer Alex' handlinger eller om han bare nedskriver det Alex alllerede har gjort? Alt er som kjent konstruksjon og kan rekonstrueres. Og alt er film.

    Estetisk nytelse
    Denne filmen er intet mindre enn en estetisk nytelse. Manuel Alberto Claros bilder er kornete, stofflige og går så tett på aktørenes ansikter at hver pore og hår blir synlig. Tidvis er de sepiafargete, tidvis virker det som om de er fotografert med infrarødt kamera. Plutselig brytes framdriften i filmen ved at en mann (Alex?) flagrer i fritt fall nedover lerretet.

    Åstedene og personene filmes som fra et bombeflysikte der «målet» gradvis zoomes inn i Københavns gatebilde. Og Boe er heller ikke flau for å dynge på med smektende fioliner som effekt.

    Eneste lille problem her er at det gjør ikke særlig vondt likevel. Man lar seg ikke helt rive med og leve seg inn i den dramatiske kjærlighetshistorien, kanskje er det estetikken som skaper litt for stor distanse. Det skorter i hvert fall ikke på skuespillerinnsatsen; Maria Bonnevie og Nikolaj Lie Kaas er begge formidable.


  • «Kall meg bare Aksel»
  • «Whale Rider»
  • «Freaky Friday»
  • «Din japanske kollega»
  • «Stuck On You»
  • «Cowboy Bebop»
  • «Kaptein Sabeltann»
  • «Solino»
  • «Rampelys»
     
  • Les også